Offentlig gode / fellesgode (public good)¶
Grunnlag
Siden bygger på kildekortene og søk i kildetekstene etter public good, common good, public value, «fellesgode» og «samfunnsgode».
Definisjoner i kildene¶
| Kilde | Definisjon/bruk | Side | U/T |
|---|---|---|---|
| Fairfield & Engel 2015 | Personvern er et public good slik begrepet er strengt definert i økonomifaget; mangel på personvern er et public bad | 423 | U |
| Fairfield & Engel 2015 | Personvern er et impure public good, som nærmer seg et rent fellesgode lenger ut i nettverket | 442–443 | U |
| Bear & Mathur 2015 | De ønskede idealene som anses å være til gode for alle, og som begrunner endringer i byråkratier; de argumenterer mot den økonomiske definisjonen | 20–21 | U |
| Bear & Mathur 2015 | «Nye fellesgoder»: budsjettdisiplin, åpenhet, desentralisering | 18 | U |
| Mazzucato 2018 | Public value er mer nyttig enn public good; fellesgodebegrepet har ofte begrenset offentlige aktører | 807, 809 | U |
| Warren 2018 | Etater som leverer omforente fellesgoder, forvalter en «offentlig tillit»; berettigede tillitsforhold er «fellesressurser» | 89–91 | U |
| Solove 2011 | Når personvern veies som individets rett mot the common good, vinner samfunnet nesten alltid | 49 | U |
| Steiger 2019 | Viser til den tyske folketellingsdommen: statlig overvåking rammer ikke bare individet, men også fellesgodet | 79 | U |
| Marres 2007 | Kritiserer franske STS-sosiologer for å bygge på en republikansk idé om fellesgodet | 764 | U |
| Asdal 2015 | Innstillingen knytter industrien til en felles historie; kortets overskrift er «industrien som fellesgode» | 80 | T |
Hvor bruken spriker¶
- Økonomisk eller etisk-politisk? Fairfield & Engel bruker den strenge økonomiske betydningen (s. 423) [U]. Bear & Mathur argumenterer uttrykkelig mot denne betydningen (s. 20) [U]. Mazzucato vil erstatte begrepet med public value (s. 807) [U].
- Hva er godet? Hos Fairfield & Engel er personvern selv godet (s. 423) [U]. Hos Bear & Mathur er godene idealer som åpenhet og budsjettdisiplin, som byråkratiene hevder å tjene (s. 18) [U]. Hos Warren er godene det offentlige etater leverer, som trygd og helse (s. 89–90) [U].
- Begrensning eller begrunnelse? Mazzucato skriver at fellesgodebegrepet har begrenset hva staten kan gjøre (s. 809) [U]. Bear & Mathur skriver at påstanden om å tjene fellesgodet gir byråkratier legitimitet (s. 18) [U].
Begreper som lett blandes sammen med dette¶
- Public good og common good: Solove og Steiger bruker common good om samfunnets interesse som veies mot individet (Solove 2011, s. 49; Steiger 2019, s. 79) [U]. Det er ikke det samme som den økonomiske kategorien hos Fairfield & Engel [T].
- Fellesgode og allmenning: NOU 2022:11 bruker «allmenningens tragedie» (s. 32), og Fairfield & Engel plasserer seg etter Ostrom (s. 421) [U]. Allmenninger og fellesgoder er beslektede, men ikke like kategorier i økonomifaget [T – generell kunnskap, ikke fra kildene].
- Fellesgode og offentlig tillit: Warren bruker «public trust» om tilliten til etatene som leverer fellesgodene (s. 89–90) [U]. Se tillit.
Hvordan begrepet brukes i primærdokumentene¶
- NOU 2022:11:
- Personvern må anerkjennes som et samfunnsgode med grunnleggende verdi (s. 9) [U].
- Det er en kollektiv og solidarisk verdi (s. 10) [U].
- Det er både et individuelt gode og et kollektivt samfunnsgode (s. 31) [U].
- Kommisjonen sammenligner med miljø- og klimadebatten og «allmenningens tragedie» (s. 32) [U].
- FFI-rapporten: begrepet brukes ikke på primærkortet [T].
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Hvilken betydning av «gode» bruker du selv?
- Er NOU-ens «samfunnsgode» nærmest den økonomiske, den etisk-politiske eller en egen betydning?
- Vil du bruke de ulike betydningene som analyseverktøy, eller bare som bakgrunn?