Gå til innhold

Fourcade 2017 – The fly and the cookie

Kort fortalt

En presidenttale til Society for the Advancement of Socio-Economics (SASE) i 2016, om hvordan moral og kapitalisme er vevd sammen (s. 661) [U]. Fourcade hevder at moralske følelser – sansen for det passende, for fortjeneste og for rettferdighet – spiller en produktiv rolle når økonomisk verdi hentes ut (s. 661) [U]. Den digitale kapitalismen henter profitt gjennom to prosesser: «alignment», der folk trekkes inn i registreringssystemer, og «unhingement», der verdien ligger i å spore folks uforutsigbare bevegelser og forskjeller (s. 661, 668, 674) [U]. Dette skaper nye «økonomiske moraler» (s. 661, 675) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

  • Talen foreslår en utvidet lesning av «moralsk økonomi»: sirkulasjon og utveksling av moralske intuisjoner, følelser og diskurser (s. 664) [U].
  • Alle økonomier er moralske økonomier; markedsøkonomien er intet unntak (s. 665) [U].
  • Hovedpåstand: økonomisk verdi skapes både når folk er moralsk innrettet etter kapitalismens mål, og når de avviker fra den moralske normen (s. 661) [U].
  • Den moderne digitale kapitalismen bygger nye økonomiske moraler gjennom ugjennomsiktige, men kraftige former for finjustering av atferd, overvåking og manipulasjon (s. 661) [U].

Teoretisk perspektiv

  • E. P. Thompsons «moral economy», Polanyi, Foucaults The Birth of Biopolitics og Bourdieu (s. 662–664) [U].
  • Adam Smiths Theory of Moral Sentiments: sansen for det passende, for fortjeneste og for rettferdighet (s. 666–667) [U].
  • Dastons definisjon av den moralske økonomien som et nett av følelsesladede verdier (s. 666) [U].
  • Et durkheimiansk og konstruktivistisk syn på moral: det folk kategoriserer som moralsk (s. 664) [U].
  • Callon om performativitet, som hun delvis er enig og delvis uenig med (s. 672) [U].
  • Thaler og Sunsteins Nudge, Zuboffs «surveillance assets», Schüll om avhengighet gjennom design (s. 671, 673, 675) [U].

Empirisk materiale og kontekst

  • Ingen systematisk empirisk studie. Eksempler: likes på Instagram, Strava, siteringer på Google Scholar, «urinalfluen» på Schiphol, spilleautomater i Las Vegas, urinaler med spillkonsoll, nettleserutvidelsen Stackup (s. 668, 671, 673–674) [U].
  • Intervjuer forfatteren har gjort i Silicon Valley med ingeniører og markedsførere (s. 670) [U].
  • Kontekst: en SASE-presidenttale ved UC Berkeley i 2016 (s. 661) [U].

Metode

  • Teoretisk forelesning/essay som utvikler begreper med historiske og samtidige eksempler [T – karakteristikk].

Sentrale begreper

Begrep Hvordan kilden definerer eller bruker det Side U/T
moral economy (Thompson) Dyptliggende overbevisninger som styrer hvordan vanlige folk oppfatter økonomiske forhold 662 U
moral economies (flertall) Sirkulasjon og utveksling av moralske intuisjoner, følelser, meninger og diskurser 664–665 U
sansen for det passende / fortjeneste / rettferdighet Smiths tre moralske følelser: hva som passer seg, hvem som fortjener hva, og avstanden mellom fortjeneste og utfall 666–667 U
alignment Å trekke subjekter inn i registrerings- og kunnskapssystemer på markedets premisser 668, 670 U
unhingement Verdi fra å følge de uforutsigbare bevegelsene av begjær og vaner på nett, og fra å skille folk fra hverandre 668, 674 U
economic morality En kilde til moral og selvverd skapt for økonomiske formål 675 U
choice architecture / nudge Utforming som rammer inn atferd uten å endre preferanser, som urinalfluen 671–672 U

Hvordan personvern og private data forstås

  • Drøftes ikke som personvern, men datainnsamling er sentralt: «alignment» forutsetter et stort maskineri som høster og sirkulerer data (nettlesere, informasjonskapsler, API-er, datavarehus) (s. 670) [U].
  • Personopplysninger er en kilde til verdi: selvfølelsen og markedsverdien vår knyttes til dataene vi lager om oss selv (s. 669) [U].
  • Telefonen er blitt et enormt personlighetsskjema som gir selskapene personopplysninger og mulighet til å klassifisere og skille folk (s. 673) [U].
  • Sporing som følger folk rundt, er i bunn og grunn slik Facebook og Google virker (s. 674) [U].
  • Registre samlet inn av oppstartsselskaper blir eiendeler selv om selskapet går under, med henvisning til Zuboffs «surveillance assets» (s. 674–675) [U].

Argumenter og funn

  • Økonomien er «moralsk tykk» og må analyseres som det (s. 662) [U].
  • De fattige er særlig utsatt for moralsk klander og regulering, og stigmatiserte grupper betaler mer (s. 668) [U].
  • Selvsporing gjør oss mer produktive og verdifulle for systemet (s. 669) [U].
  • Folk i Silicon Valley hyller stordata offentlig, men overvåker barnas nettliv nøye (s. 670) [U].
  • Den mest effektive datainfrastrukturen er «bakt inn i bakgrunnen»; folk bidrar fordi den er der (s. 672) [U].
  • Callon tar feil i at markedsinnretninger bare skaper kalkulerende aktører: lønnsomhet krever også at man utnytter irrasjonalitet, avhengighet og følelser (s. 672) [U].
  • I moderne kapitalisme er folk mer lønnsomme som «avvik» enn som formaterte kloner (s. 673) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

  • Urinaleksempelet er «litt søkt» og brukes mest som metafor (s. 674, note 10) [U].
  • Ellers: Ikke funnet i teksten.

Hva kilden ikke dekker

  • Statens egen databruk; oppmerksomheten er rettet mot selskaper og markeder [T].
  • Personvernregulering [T].
  • Norge [T].

Mulig relevans for oppgaven

  • Gir et vokabular for hvordan datainnsamling rammes inn moralsk og gjøres naturlig («bakt inn i bakgrunnen») [T].
  • Begrunner norske dokumenter databruk med moralsk språk (ansvar, helse, effektivitet), kan begrepet økonomisk moral være nyttig [T].
  • Eksemplene er fra privat sektor, så overføringen til statens databruk må begrunnes [T].

Forbindelser til andre kilder

  • Asdal et al. 2023 – siterer denne artikkelen om det moralske som økonomiens utside (Asdal m.fl. s. 5, 22) [T – fra Asdal-kortet]. Begge bruker Thompson, Foucault og tanken om det gode/moralske i økonomien [T].
  • Foucault 2008 – Fourcade siterer The Birth of Biopolitics (s. 663), ikke panoptisme-teksten [U].
  • Fairfield & Engel 2015 – tematisk: atferdsmodeller og verdiuttak fra forbrukere [T].
  • Marres 2025 – tematisk: datainfrastruktur innebygd i hverdagslivet [T].
  • Alegre 2022 – tematisk: oppmerksomhetsøkonomi og manipulasjon [T].

Nøkkelsitater

“Economic value is produced both when individuals are morally aligned with the rational goals of capitalism, and when they perform unhinged deviations from the moral standard.” (s. 661)

“The economy is morally thick, and it must be analyzed as such.” (s. 662)

“If our sense of worth becomes increasingly tied to the stream of data we produce about ourselves, so is our value on the market.” (s. 669)

“Likewise, the most effective data infrastructure is fully institutionalized, as if baked into the background.” (s. 672)

“in modern capitalism, people are much more profitable as unhinged deviations than as formatted clones.” (s. 673)

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Er «moralsk økonomi» et begrep du vil bruke, eller er artikkelen mest bakgrunn om digital kapitalisme?
  • Fremstiller norske dokumenter datainnsamling som noe som bare «er der», bakt inn i bakgrunnen?
  • Bruker dokumentene moralsk språk (ansvar, hvem som fortjener hva) når de omtaler borgernes data?
  • Hvordan vil du knytte de kommersielle eksemplene til statens bruk av data?