Overvåking¶
Grunnlag
Siden bygger på kildekortene. Foucault 2007 og Stahl & Kaempf 2019 mangler PDF og er ikke med.
Definisjoner i kildene¶
| Kilde | Definisjon/bruk | Side | U/T |
|---|---|---|---|
| Foucault 2008 | Panoptikon: makt som er synlig, men umulig å verifisere, og som får den overvåkede til å disiplinere seg selv | 6–7 | U |
| Foucault 2008 | Pestbyens overvåking bygger på «permanent registrering» av hver innbygger | 2 | U |
| Bauman et al. 2014 | Masseovervåking er per definisjon vilkårlig | 132 | U |
| Bauman et al. 2014 | «Flytende overvåking», glatt og vanskelig å gripe; uroen over metadata er «kafkask» | 141 | U |
| Bauman et al. 2014 | Konkurrerende begreper: bulk access og mass surveillance brukes til å legitimere eller avlegitimere | 140 | U |
| Gros et al. 2017 | Masseovervåking som sak i Europaparlamentets høringer; «descaling» innsnevrer debatten | 73, 79 | U |
| Solove 2011 | Orwellske problemer (overvåking, hemning, sosial kontroll) skilles fra kafkaske (informasjonsbehandling i byråkratier) | 25–26 | U |
| Ruckenstein & Granroth 2020 | Dataveillance: overvåking gjennom sosiale medier og nettjenester; «the intimacy of surveillance» | 13–14 | U |
| Hankey et al. 2018 | Surveillance capitalism (tilskrevet Zuboff): plattformer bygd for å overvåke brukerne kontinuerlig | 7 | U |
| Alegre 2021 | Viser til Zuboffs overvåkingskapitalisme og markedet for «human futures» | 4 | U |
| Fourcade 2017 | Viser til Zuboffs «surveillance assets»: registre som blir eiendeler | 674–675 | U |
| Steiger 2019 | Masseovervåking har nedkjølende virkning og mangler demokratisk kontroll | 83–84 | U |
| Marres 2025 | Overvåking som samfunnsrisiko ved teknologiutprøving; overvåkingskameraer omtrent hver 20. meter i Greenwich | 2, 12–13 | U |
Hvor bruken spriker¶
- Hvem overvåker? Staten og etterretningen hos Bauman et al., Gros et al., Solove og Steiger [U]. Selskapene hos Hankey et al., Fourcade, Alegre og Ruckenstein & Granroth [U]. Bauman et al. viser at grensen mellom de to er uklar (s. 123) [U].
- Synlig eller usynlig? Foucaults makt er synlig, men umulig å verifisere (s. 6) [U]. Bauman et al. beskriver flytende overvåking som er vanskelig å gripe (s. 141) [U], og Ruckenstein & Granroth en naturalisert infrastruktur (s. 14) [U].
- Storebror-bildet: Bauman et al. skriver at frykten for Storebror stort sett er irrelevant (s. 125) [U]. Solove skriver at Orwell-metaforen bare fanger en del av personvernproblemene (s. 25–26) [U].
Begreper som lett blandes sammen med dette¶
- Overvåking og informasjonsbehandling: Solove skiller de to (s. 25–26) [U]. Statens forvaltning av registre kan være et personvernproblem uten å være overvåking i snever forstand [T].
- Overvåking og kontroll: NOU 2022:11 bruker både «kontrollsamfunnet» og «overvåkningssamfunnet» (s. 30) [U].
- Overvåking og sporing: Ruckenstein & Granroth og Fourcade beskriver kommersiell sporing (Ruckenstein & Granroth 2020, s. 13; Fourcade 2017, s. 674) [U].
Hvordan begrepet brukes i primærdokumentene¶
- NOU 2022:11:
- Retten til personvern setter skranker for myndighetenes kontroll og overvåking (s. 30) [U].
- Omfattende overvåking kan gi en panoptikon-effekt og nedkjølingseffekter (s. 32–33) [U].
- Sammendraget beskriver at mange mindre inngripende hjemler i justissektoren til sammen kan skape et «overvåkningstrykk» (s. 14) [U].
- FFI-rapporten: ordet brukes ikke om forskernes egen innsamling på primærkortet [T].
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Handler oppgaven om overvåking, eller om statens bruk av data mer bredt?
- Bruker du Foucault (synlighet og disiplin) eller Solove (Orwell og Kafka) som skille?
- Beskriver dokumentene statens registre som overvåking, eller med andre ord?