Gå til innhold

FFI-rapport 26/003 – Økende, komplekst og uoversiktlig

Beskrivelse, ikke analyse

Kortet beskriver dokumentet. Tolkning og analyse er Rebekkas arbeid i neste fase.

Dokumenttype og sjanger

  • En forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI-rapport 26/003), datert 27. januar 2026 (s. 1) [U].
  • Rapporten er bestilt av et departement og er en kartlegging, ikke et politikkdokument; den foreslår ikke tiltak [T].

Avsender, oppdrag og tilblivelse

  • Skrevet av FFI i samarbeid med Analyse & Tall og Common Consultancy, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) (s. 3, 7) [U].
  • Den fjerde rapporten i oppdraget fra KDD i perioden 2023–2025, og den sjette siden 2021 (s. 7) [U].
  • Oppdraget er å kartlegge om utenlandske aktører har forsøkt å påvirke nordmenn i forbindelse med valget (s. 12) [U].
  • Godkjent av forskningsleder Lea Bjørgul og forskningsdirektør Janet Blatny (s. 2) [U].

Struktur

  • Sammendrag og Summary (s. 3–4)
  • Forord (s. 7)
  • Kap. 1 Innledning: trusselbilde og et mer komplekst informasjonsmiljø (s. 9–12)
  • Kap. 2 Analysedesign og datagrunnlag: hypotese, definisjon av «påvirkning», teoretisk rammeverk, plattformer (s. 13–19)
  • Kap. 3 Utfordringer og begrensninger, med eget avsnitt om personvern, opphavsrett og etikk (s. 20–21)
  • Kap. 4 Analyser og resultater: analyse 1 (russiske og kinesiske aktører), analyse 2 (inautentisk atferd), analyse 3 (tillit til valget) (s. 22–72)
  • Kap. 5 Ti case-eksempler (s. 73–124)
  • Kap. 6 Konklusjon (s. 125–127)
  • Vedlegg A–C og referanser (s. 128 ff.)

Hvordan personvern og private data defineres og rammes inn

  • Personvern defineres ikke. Det behandles som en ramme for forskernes egen datainnsamling (s. 20) [U].
  • Rapporten skriver at all innsamling fra sosiale medier kan inneholde personopplysninger, og at personopplysningsloven «stiller strenge krav» (s. 20) [U].
  • Prosjektet har en databehandleravtale etter Datatilsynets veiledere, en risikovurdering og en protokoll for behandling av persondata (s. 20) [U].
  • Eksemplene i rapporten inneholder ifølge forfatterne ikke personopplysninger (s. 12) [U].
  • Profiler vurdert som inautentiske og anonyme beskrives uten pseudonymisering fordi de ikke regnes å inneholde personopplysninger; én privat profil pseudonymiseres. FFIs juridiske avdeling og personvernombud er konsultert (s. 109–110, note 226) [U].
  • Rapporten nevner selv at analysene bygger på et forhåndsdefinert utvalg av kjente profiler, og at bare fire plattformer er undersøkt (s. 20) [U].
  • Facebooks API anonymiserer kommentarer til offentlige innlegg (s. 17) [U].

Problemer dokumentet beskriver

  • Rapporten bruker EEAS' FIMI-definisjon og presiserer «negativ påvirkning» som forsøk rettet mot valgresultatet, valgdeltakelsen, tilliten til valggjennomføringen, den politiske debatten, befolkningssplittelse eller undergraving av tilliten til politikere, norske myndigheter eller demokratiet (s. 13) [U].
  • Påvirkning i forbindelse med valg har blitt en økende og mer kompleks trussel (s. 11) [U].
  • Russiske aktører omtaler Norge ca. 48 ganger per dag, en økning på ca. 55 prosent; de forsøker å svekke støtten til Ukraina, framstille Norge som «russofobisk» og anklager norske medier for falske nyheter (s. 3, 22) [U].
  • Kinesiske aktører omtaler Norge oftere og med mer norskspråklig innhold (fra 6 til 831 innlegg), i tråd med doktrinen «Tell the China story well» (s. 3, 23) [U].
  • Den pro-russiske kampanjen #OpNorway er første gang FFI finner et utenlandsk påvirkningsforsøk knyttet direkte til valget; den vurderes å ikke ha hatt effekt (s. 3, 126) [U].
  • Et nettverk av syv anonyme TikTok-profiler forsøkte å undergrave Ap, Rødt og SV; aktøren kan være norsk (s. 3, 45) [U].
  • De sosiale medienes manglende transparens og datatilgang gjør det vanskelig eller umulig å finne ut hvem som står bak (s. 3, 7, 10) [U].
  • Metas nedleggelse av CrowdTangle har redusert muligheten til å undersøke spredning på Facebook (s. 21) [U].
  • Påvirkning bør forstås som en kontinuerlig utfordring, ikke avgrensede hendelser (s. 127) [U].

Løsninger og tiltak som foreslås

  • Ingen konkrete tiltak foreslås [T].
  • Rapporten avslutter med at evnen til å forstå, avdekke og håndtere illegitim påvirkning bør forstås som grunnleggende for å beskytte demokratiet og Norges sikkerhetspolitiske interesser (s. 127) [U].

Aktører som nevnes

Aktør Rolle i dokumentet Side
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) Oppdragsgiver 3, 7
FFI, Analyse & Tall, Common Consultancy Utførere 1, 3
Russiske og kinesiske statlige aktører, statskontrollerte medier og proxykilder Påvirkningsaktører 22–23
PST, Etterretningstjenesten, NSM, NESS Kilder til trusselvurderinger 9–10
Meta, TikTok, X, Telegram Plattformer; mangel på transparens og datatilgang 10–11, 21
Glenn Diesen og Steigan.no Brukt til å legitimere pro-russiske narrativer 3
NoName057(16) Pro-russisk hackergruppe bak #OpNorway 126
Datatilsynet Veiledere for databehandleravtalen 20
Norske medier (DN, VG, Faktisk.no, Aftenposten) Avdekket anonyme politiske profiler 10–11

Dokumentkjede

  • Bygger på FFIs tidligere rapporter for KDD fra 2021–2025 (s. 7) [U].
  • Bruker EEAS' FIMI-definisjon og viser til EEAS' tredje FIMI-rapport (s. 9, 13) [U].
  • Viser til trusselvurderinger fra PST, Etterretningstjenesten, NSM og NESS for 2025 (s. 9–10) [U].
  • Viser til Kunstig intelligens og demokratiske valg (Schia et al. 2025, KDD) (s. 9, note 10) [U].
  • Personopplysningsloven, åndsverkloven, GDPR og Forskningsetisk veileder for internettforskning (s. 20–21, 110) [U].
  • Teoretisk rammeverk: «Pillars of Russia's Disinformation and Propaganda Ecosystem» fra U.S. Department of State (s. 14) [U].

Nøkkelsitater

“Med unntak av #OpNorway kan vi ikke påvise utenlandsk påvirkning direkte rettet mot selve valget.” (s. 3)

“De sosiale medienes mangel på transparens gjør attribusjon vanskelig og dels umulig.” (s. 3)

“Vi legger til grunn at demokratiske verdier, sannferdighet, transparens, valgets integritet og tillit i samfunnet er positivt og at påvirkningsforsøk som kan true disse regnes som negativt.” (s. 14)

“Enhver innsamling av data fra sosiale medier kan inneholde personopplysninger, selv om denne kartleggingen ikke har som formål å samle inn dette.” (s. 20)

“I sum peker utviklingen mot et informasjonsmiljø der påvirkning i økende grad retter seg mot selve rammene for meningsdannelse: tillit, orienteringsevne og opplevd virkelighet.” (s. 127)

Observasjoner som kan være verdt å undersøke

  • Personvern opptrer her som en begrensning og et regelverk forskerne må følge, ikke som et tema i seg selv. Hva sier det om hvor personvern hører hjemme i dokumenter om informasjonspåvirkning? [T]
  • Rapporten etterlyser mer transparens og datatilgang fra plattformene (s. 3, 21). Hvordan forholder det seg til personvernhensyn? [T]
  • Statens oppdragsforskning samler inn over 22 millioner innlegg og kommentarer (s. 3). Hvordan begrunnes denne innsamlingen? [T]
  • Hvem regnes som en legitim og illegitim aktør når det gjelder norske anonyme profiler (s. 12, 127)? [T]

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Er rapporten et primærdokument fordi den er bestilt av KDD, eller fordi den uttrykker statens forståelse av informasjonsmiljøet?
  • Vil du bruke flere av FFIs rapporter i serien (2021–2025)?
  • Hvordan henger valgpåvirkning sammen med problemstillingen om bruk av private data?
  • Bør casene i kapittel 5 leses grundig?