Personvern¶
Grunnlag
Siden bygger på kildekortene og søk i kildetekstene. Bare kilder som definerer eller bruker begrepet på en måte som betyr noe, er med. Sekundærkildene bruker for det meste privacy eller data protection.
Definisjoner i kildene¶
| Kilde | Definisjon/bruk | Side | U/T |
|---|---|---|---|
| Solove 2011 | Et mangfold av problemer uten én felles kjerne; kan ikke reduseres til hemmelighold | 24, 27 | U |
| Solove 2011 | En samfunnsverdi, ikke bare en individuell rettighet | 47, 50 | U |
| Fairfield & Engel 2015 | Et fellesgode i streng økonomisk forstand; mangel på personvern er et felles onde | 423 | U |
| Fairfield & Engel 2015 | Gruppen, ikke individet, er den relevante enheten | 456 | U |
| Bauman et al. 2014 | Retten til privatliv er den overordnede menneskeretten; statens plikt til å verne personopplysninger springer ut av den | 131–132 | U |
| Steiger 2019 | En menneskerettighet som også verner personopplysninger, og som er knyttet til demokrati | 79, 88 | U |
| Hankey et al. 2018 | Datarettigheter er «neste generasjon menneskerettigheter», et nytt uttrykk for retten til privatliv | 43 | U |
| Alegre 2021 | En «inngangsport-rettighet» (gateway right) til tankefriheten; kan, i motsetning til den, begrenses | 4, 8 | U |
| Cloos et al. 2019 | En grunnleggende menneskerettighet, men også noe subjektivt med en verdi som kan måles i penger | 1–3 | U |
| Vedder & Naudts 2017 | En grunnleggende rettighet med prinsipper som rettferdighet, åpenhet og ansvarlighet; rekker ikke langt nok overfor algoritmer | 211, 219 | U |
| Abiteboul & Stoyanovich 2019 | GDPRs rettigheter for den registrerte: innsyn og kontroll over egne personopplysninger | 2 | U |
| Richardson et al. 2019 | Både individuelt vern og vern av offentlig debatt og demokratisk deltakelse; spør om det trengs gruppepersonvern | 4–5, 14 | U |
| Ruckenstein & Granroth 2020 | Noe som krenkes når overvåking krysser grensene for personlig autonomi; informantene vil ha motstridende ting | 12–13, 15 | U |
Hvor bruken spriker¶
- Individuelt eller kollektivt? Abiteboul & Stoyanovich beskriver GDPR som rettet mot den enkelte registrerte (s. 2) [U]. Solove, Fairfield & Engel og Vedder & Naudts mener at personvern ikke kan forstås bare individuelt (Solove 2011, s. 47; Fairfield & Engel 2015, s. 456; Vedder & Naudts 2017, s. 218) [U]. De begrunner det ulikt: med pragmatisme, økonomisk teori og algoritmers gruppevirkninger [T].
- Rettighet eller vare? De fleste kildene behandler personvern som en rettighet, mens Cloos et al. måler hvilken pris folk krever for å oppgi opplysninger (s. 1–3) [U]. Hankey et al. mener at argumenter som bare bygger på dataenes pengeverdi, bommer (s. 43) [U].
- Del av noe større? Alegre ser personvern som en inngangsport til tankefriheten (s. 8) [U]. Steiger og Hankey et al. knytter det til demokrati (Steiger 2019, s. 78–79; Hankey et al. 2018, s. 43) [U]. Bauman et al. mener debatten ikke kan begrenses til «overvåking mot personvern» (s. 121) [U].
Begreper som lett blandes sammen med dette¶
- Privacy og data protection: Bauman et al. skiller retten til privatliv fra vern av personopplysninger (s. 131–132) [U]. NOU 2022:11 gjør et lignende skille mellom personvern og personopplysningsvern (s. 30) [U]. Skillet betyr noe for oversettelsen mellom norsk og engelsk i oppgaven [T].
- Personvern og hemmelighold: Solove skriver at nothing-to-hide-argumentet forveksler de to (s. 27) [U].
- Personvern og fellesgode: se offentlig gode. Ordet «gode» brukes på flere måter i kildene [T].
Hvordan begrepet brukes i primærdokumentene¶
- NOU 2022:11:
- Personvern defineres med utgangspunkt i individets ukrenkelighet, integritet og privatlivets fred (s. 29) [U].
- Kommisjonen legger Schartums sfæreforståelse til grunn (s. 29) [U].
- Den skiller mellom personvern og personopplysningsvern, men bruker «personvern» om begge (s. 30) [U].
- Personvern er både en individuell rettighet og et kollektivt samfunnsgode (s. 9–10, 31) [U], og «et felles ansvar» (s. 11) [U].
- FFI-rapporten: personvern defineres ikke, men behandles som en ramme for forskernes egen datainnsamling, gjennom personopplysningsloven og en databehandleravtale (Sivertsen et al. 2026, s. 20) [U].
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Hvilken arbeidsdefinisjon av personvern bruker du i oppgaven?
- Oversetter du personvern med privacy, data protection eller begge, gitt NOU-ens skille (s. 30)?
- Hvilke av forståelsene over gjenkjenner du i primærdokumentene, og hvilke mangler?