Gå til innhold

Bauman et al. 2014 – After Snowden

Kort fortalt

En fellesartikkel av sju forskere om hva Snowdens avsløringer om NSA og samarbeidspartnerne betyr for verdenspolitikken (s. 121) [U]. Forfatterne hevder at debatten ikke kan begrenses til overvåking mot personvern; mye mer står på spill (s. 121) [U]. De beskriver et overnasjonalt nettverk av etterretningstjenester og private selskaper som visker ut skillet mellom innenlands og utenlands – et «möbiusbånd» (s. 122–126) [U]. Artikkelen drøfter deretter virkningene for nasjonal sikkerhet, diplomati, menneskerettigheter, demokrati, subjektivitet og folks hverdagslige aksept av overvåking (s. 121, 128–143) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

  • Artikkelen vil beskrive det særegne ved digital masseovervåking og undersøke virkningene for nasjonal sikkerhet, diplomati, menneskerettigheter, demokrati, subjektivitet og lydighet (s. 121) [U].
  • Hovedpåstand: NSAs praksis er tegn på en større endring av grensene for nasjonal sikkerhet, drevet av overnasjonalisering, digitalisering og privatisering (s. 126) [U].
  • En «digitalisert statsræson» utøves av et sammensatt kompleks av offentlige og private fagfolk (s. 126) [U].
  • Forholdet mellom frihet og sikkerhet kan ikke forstås som en «balanse» (s. 137) [U].

Teoretisk perspektiv

  • Kritiske sikkerhetsstudier og overvåkingsstudier, som forfatterne mener må tenkes nytt (s. 124) [U].
  • Bigo om möbiusbåndet mellom indre og ytre sikkerhet og om overnasjonale «laug» av sikkerhetsfolk (s. 126–127) [U].
  • Foucaults Security, Territory, Population (2007) om sikkerhet som produksjon heller enn undertrykking (s. 139) [U], og hans «maktens kapillærer» (s. 141) [U].
  • Bauman og Lyons «flytende overvåking» (s. 141) [U]. Agamben om skiftet fra politikk til politivirksomhet (s. 141) [U].
  • Internasjonal menneskerett (Verdenserklæringen, SP) (s. 131–133) [U].

Empirisk materiale og kontekst

  • Snowden-dokumentene og pressedekningen: PRISM, Xkeyscore, Upstream, Tempora, Dishfire m.fl. (s. 121–123) [U].
  • Brasils og Tysklands reaksjoner, og FNs generalforsamlings resolusjon om retten til privatliv (18. desember 2013) (s. 128–134) [U].
  • Norge nevnes blant mindre stater som sterkt støttet arbeidet med resolusjonen, sammen med Østerrike, Ungarn, Liechtenstein og Sveits, og blant landene Tysklands representant talte på vegne av i FNs menneskerettsråd (s. 133–134) [U].
  • En Angus Reid-måling av holdninger til Snowden i USA, Canada og Storbritannia (s. 141) [U].
  • Periode: skrevet tidlig i 2014, noen måneder etter de første avsløringene (s. 141) [U].

Metode

  • Kollektivt essay der ulike forfatteres perspektiver er satt sammen i avsnitt om sikkerhet, geopolitikk, rett, demokrati, subjektivitet og hverdagsliv [T – karakteristikk].

Sentrale begreper

Begrep Hvordan kilden definerer eller bruker det Side U/T
Möbius strip Skillet mellom utenlands og innenlands blir et bånd der innside og utside smelter sammen 126, 128 U
digitized reason of state Statsræson utøvd av et overnasjonalt kompleks av offentlige og private sikkerhetsfolk 126 U
data subject En betinget eksistensform der rettighetene avhenger av posisjonen i digitale nettverk 129 U
guild Ulike og hierarkiske nettverk av etterretningstjenester 126–127 U
privacy vs. data protection Retten til privatliv er den overordnede menneskeretten; statens plikt til å verne personopplysninger springer ut av den 131–132 U
bulk access vs. mass surveillance Konkurrerende begreper som brukes til å legitimere eller avlegitimere 140 U
liquid surveillance Overvåking som er flytende, glatt og vanskelig å gripe 141 U
familiarity, fear, fun Tre forhold som gjør overvåking akseptabel for folk flest 142 U

Hvordan personvern og private data forstås

  • Som en menneskerettighet: retten til respekt for privatliv og familieliv er den overordnede retten, og statens plikt til å verne personopplysninger springer ut av den (s. 131–132) [U].
  • Retten til å samtykke til eller nekte bruk av personopplysninger tilhører individet, ikke staten, og forutsetter formålsbegrensning og forbud mot formålsglidning (s. 131) [U].
  • Inngrep må ha hjemmel i lov, tolkes snevert, være nødvendige og forholdsmessige og underlagt domstolskontroll; masseovervåking er per definisjon vilkårlig (s. 132) [U].
  • Personopplysninger omfatter både innhold og metadata (s. 123) [U].
  • Debatten kan ikke begrenses til overvåking mot personvern (s. 121) [U].
  • Personopplysninger samlet inn for kommersielle formål overleveres til etterretningstjenester uten at brukerne vet det (s. 123) [U].

Argumenter og funn

  • Etterretningstjenestene hevder at de trenger mer data og mer utveksling, med mindre kontroll og tilsyn (s. 122) [U].
  • Overvåkingen kan omfatte en mistenkts forbindelser tre «hopp» unna; analytikerne visualiserer relasjoner heller enn å lese innhold (s. 124–125) [U].
  • Frykten for Storebror er stort sett irrelevant; problemet er en spekulativ tro på systemer som «leser» stordata (s. 125) [U].
  • Tjenestene omgår begrensninger på overvåking av egne borgere ved å «shoppe personvern» hos andre tjenester (s. 125) [U].
  • Stater som motsetter seg masseovervåking, kan ende opp med å bygge egen overvåkingskapasitet – en «digitalisert geopolitikk» (s. 129–131) [U].
  • Ukontrollert hemmelighold i etterretningstjenestene er ødeleggende for demokratiet, som hviler på folks kunnskap (s. 137) [U].
  • Det er ikke slik at vi alle er mistenkte, men at dataene våre kan bli sett som nyttige i fremtiden (s. 138) [U].
  • Folk reagerte med overraskende sinnsro; brukere av sosiale medier driver med «gjør-det-selv»-overvåking av seg selv (s. 142–143) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

  • Hva vi vet, og hva det betyr, er fortsatt uklart (s. 134) [U].
  • Det hadde bare gått noen måneder, så det fantes lite grundig analyse av folks syn (s. 141) [U].
  • De holder den juridiske detaljen på et minimum (s. 131) [U].

Hva kilden ikke dekker

  • Norges egen overvåkingspraksis eller egne dokumenter; Norge dukker bare opp som støttespiller for FN-resolusjonen [T].
  • Statens bruk av personopplysninger til velferd eller forvaltning; oppmerksomheten er rettet mot etterretning og sikkerhet [T].

Mulig relevans for oppgaven

  • En av få kilder i listen som nevner Norge eksplisitt, i forbindelse med FN-resolusjonen om personvern (s. 133–134) [U]. Det kan være et utgangspunkt for hvordan Norge fremstiller seg internasjonalt i personvernspørsmål [T].
  • Skillet mellom personvern som menneskerett og vern av personopplysninger som en avledet plikt (s. 131–132) kan hjelpe med å lese hvordan norske dokumenter rammer inn de to [T].
  • Kritikken av «balansen» mellom frihet og sikkerhet (s. 137) er relevant hvis norske dokumenter bruker avveiningsspråk [T].

Forbindelser til andre kilder

  • Gros et al. 2017 – publisert i samme tidsskrift tre år senere og siterer denne artikkelen (Gros m.fl. s. 73–75) [T – fra Gros-kortet].
  • Foucault 2008 – Bauman m.fl. siterer Foucault 2007, ikke panoptisme-teksten (s. 139, 144) [U].
  • Solove 2011 – begge kritiserer «balanse»-rammen for sikkerhet og frihet, og begge nevner «nothing to hide» (Bauman m.fl. s. 140) [T]. Bauman m.fl. kaller også uroen over metadata «kafkask» (s. 141) [U], slik Solove gjør med sin Kafka-metafor [T].
  • Fairfield & Engel 2015 – tematisk: begge bruker Snowden og PRISM som eksempler på at selskapers data havner hos staten [T].

Nøkkelsitater

“The debate cannot be limited to the United States versus the rest of the world or to surveillance versus privacy; much more is at stake.” (s. 121)

“Mass surveillance is, by definition, arbitrary.” (s. 132)

“The right to consent or refuse use of personal data belongs to the individual, not the state.” (s. 131)

“Yet the relationship between liberty and security cannot be understood as a balance in the usual senses of this term.” (s. 137)

“It is hence not that we are all suspects now, but rather that our data inputs and networks might be deemed of value, understood in terms of utility, at some point in the future.” (s. 138)

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Viser dokumentene dine til Norges rolle i FN-resolusjonen fra 2013?
  • Skiller norske dokumenter mellom personvern som menneskerett og vern av personopplysninger, slik denne artikkelen gjør?
  • Er sikkerhet og etterretning en del av materialet ditt, eller konsentrerer du deg om andre områder av statens databruk?
  • Bruker dokumentene «balanse»-språk mellom personvern og andre interesser?