Gå til innhold

Grimmelikhuijsen et al. 2013 – The Effect of Transparency on Trust in Government

Kort fortalt

Artikkelen sammenligner hvordan åpenhet i forvaltningen påvirker borgernes tillit i Nederland og Sør-Korea, med to like serier på tre eksperimenter med studenter (s. 575) [U]. Forfatterne ventet forskjeller fordi landene har ulike kulturelle verdier (maktdistanse og langsiktighet, etter Hofstede) (s. 575) [U]. Resultatene viser like mønstre i begge land: åpenhet har en dempet og iblant negativ effekt på tilliten, men den negative effekten er mye sterkere i Sør-Korea (s. 575) [U]. Hovedlærdommen er at tjenestefolk og politikere ikke bør vente underverker av åpenhet (s. 584) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

  • Problemstilling: i hvilken grad påvirker et lands nasjonale kultur forholdet mellom åpenhet og tillit til offentlige organisasjoner (s. 576) [U]?
  • Hypoteser: åpenhet har sterkere negativ / mindre positiv effekt på tillit i kulturer med høy maktdistanse (H1) og høy langsiktighet (H2) (s. 580) [U].
  • Begge hypotesene forkastes, men resultatene har viktige konsekvenser (s. 583) [U].
  • Åpenhet ser ut til å passe bedre i kulturer som er kortsiktig orientert og har lav maktdistanse (s. 583) [U].

Teoretisk perspektiv

  • Litteratur om åpenhet i forvaltningen: «åpenhetsoptimister» (Hood) mot «åpenhetspessimister» (O'Neill, Bannister og Connolly) (s. 575, 577) [U].
  • Datamediert åpenhet (Meijer) (s. 575) [U].
  • Tillit: Rousseau m.fl.s tverrfaglige definisjon, og pålitelighet som kompetanse, velvilje og ærlighet (s. 577) [U].
  • Hofstedes dimensjoner for nasjonal kultur, med drøfting av kritikken (Geertz, DiMaggio) (s. 578–579) [U].

Empirisk materiale og kontekst

  • Tre eksperimenter i hvert land med studenter: 381 i Nederland og 279 i Sør-Korea (s. 580) [U].
  • De nederlandske eksperimentene gjaldt lokal luftforurensning; de koreanske gjaldt nasjonal forebygging av identitetstyveri (s. 581) [U].
  • I Sør-Korea er identitetstyveri et utbredt problem, og nasjonalforsamlingen vedtok en personvernlov i 2011 (s. 581) [U].

Metode

  • Sammenligning mellom land kombinert med eksperimenter: deltakerne ble tilfeldig fordelt på nettsider med ulik grad og type åpenhet, og svarte så på et spørreskjema om opplevd kompetanse, velvilje og ærlighet (s. 576, 580–582) [U].
  • Analyse med MANCOVA og ANCOVA, med kontroll for kjønn, alder og politisk ståsted (s. 582) [U].

Sentrale begreper

Begrep Hvordan kilden definerer eller bruker det Side U/T
transparency Tilgjengelig informasjon om en organisasjon som lar utenforstående følge med på hvordan den virker og presterer 576 U
computer-mediated transparency Åpenhet gjennom IKT og internett 575–576 U
åpenhet om beslutninger / politikk / resultater Tre gjenstander for åpenhet 576–577 U
completeness / color / usability Tre dimensjoner ved åpen informasjon 576 U
trust (Rousseau m.fl.) En psykologisk tilstand med vilje til å gjøre seg sårbar, basert på positive forventninger 577 U
competence / benevolence / honesty Tre dimensjoner ved opplevd pålitelighet 577 U
power distance / long-term orientation Hofstedes kulturdimensjoner 578–580 U

Hvordan personvern og private data forstås

  • Ikke et tema. Personvern dukker bare opp som bakgrunn: de koreanske eksperimentene gjaldt identitetstyveri, og Sør-Korea vedtok en personvernlov i 2011 (s. 581) [U].
  • Artikkelen handler om informasjon, ikke data, og skiller mellom de to (s. 584, note 1) [U].

Argumenter og funn

  • Åpenhet ses ofte som et middel mot korrupsjon og for legitimitet; noen ser det til og med som en menneskerett (s. 575) [U].
  • I Sør-Korea svekket alle tre typer åpenhet den opplevde kompetansen betydelig; i Nederland gjorde bare negative resultater det (s. 582–583) [U].
  • Åpenhet hadde ingen signifikant effekt på opplevd ærlighet eller velvilje i noen av landene (s. 583) [U].
  • Negative effekter av åpenhet ser ut til å være sterkere enn positive; «tillit kommer til fots og forsvinner til hest» (Kampen m.fl.) (s. 584) [U].
  • En alternativ forklaring er at nederlenderne er vant til åpen forvaltning og fri presse, og derfor mindre følsomme for ny informasjon (s. 584) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

  • Utvalgene er studenter fra toppuniversiteter, ikke representative for befolkningen (s. 580, 584) [U].
  • Politikkområdene og forvaltningsnivåene er ulike i de to landene (s. 581) [U].
  • Hofstedes arbeid har kjente svakheter (s. 578) [U].
  • Resultatene bør tolkes med forsiktighet (s. 584) [U].

Hva kilden ikke dekker

  • Norge [T].
  • Personopplysninger eller personvern som sådan [T].

Mulig relevans for oppgaven

  • Fremstiller norske dokumenter åpenhet som en måte å bygge tillit til statens databruk på, tyder denne artikkelen på at effekten er begrenset og kan være negativ [T].
  • Nederland som et land med lav maktdistanse og åpen forvaltning ligger trolig nærmere Norge enn Sør-Korea; den sammenligningen må Rebekka vurdere selv [T].
  • Definisjonene av åpenhet og tillit er nyttige for å avklare begreper [T].

Forbindelser til andre kilder

Nøkkelsitater

“Transparency is now proposed as the solution to one of the most intangible problems of democratic governance: citizens’ increasing mistrust of government.” (s. 575)

“transparency has a subdued and sometimes negative effect on trust in government. However, the negative effect in South Korea is much stronger.” (s. 575)

“transparency is the availability of information about an organization or actor that allows external actors to monitor the internal workings or performance of that organization.” (s. 576)

“The main lesson is that public officials and political leaders should expect no wonders from transparency. It is no magic or universal cure for trust in government.” (s. 584)

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Forutsetter norske dokumenter at åpenhet om databruk vil styrke tilliten?
  • Er Nederland en meningsfull sammenligning for Norge, sett i lys av funnene?
  • Handler denne kilden for deg mest om åpenhet, om tillit eller om metode (eksperimenter)?