Mazzucato 2018 – Mission-oriented innovation policies¶
Kort fortalt
Artikkelen trekker bredere lærdommer fra oppdragsorienterte programmer for innovasjonspolitikk og investeringsdrevet vekst (s. 803) [U]. Mazzucato hevder at oppdrag (missions) krever politiske verktøy som handler om å skape og forme markeder, ikke bare om å rette opp markedssvikt (s. 803) [U]. Oppdrag er systemiske offentlige tiltak som bruker kunnskap i forskningsfronten til å nå bestemte mål (s. 804) [U]. Hun legger frem lærdommer, kriterier for å velge oppdrag og et eksempel: et plastfritt hav (s. 805–813) [U].
Problemstilling og hovedpåstand¶
- Casestudier av oppdrag har ikke ført til en alternativ verktøykasse for politikken; artikkelen vil gi lærdommer til en slik (s. 804) [U].
- Hovedpåstand: oppdrag krever at offentlige organisasjoner aktivt former og skaper markeder, ikke bare retter dem opp (s. 806–807) [U].
- Det som trengs, er å legge bort ideologien som ofte preger, og feilinformerer om, statens rolle i økonomien (s. 813) [U].
Teoretisk perspektiv¶
- Litteratur om innovasjonssystemer (Freeman, Lundvall), evolusjonær økonomi og Nelsons The Moon and the Ghetto (s. 804, 807) [U].
- Kritikk av den neoklassiske rammen der staten bare griper inn ved markedssvikt (s. 806–807) [U].
- Forfatterens eget begrep «den entreprenørielle staten» (s. 807) [U].
- Maastricht-memorandumet (Soete og Arundel) om gamle og nye oppdrag (s. 804–805) [U].
Empirisk materiale og kontekst¶
- Ingen systematisk empirisk studie. Eksempler: NASA, DARPA, NIH, Tysklands Energiewende, statlige investeringsbanker (KfW, EIB, China Development Bank, BNDES), Solyndra og Tesla (s. 805–809) [U].
- Artikkelen bygger på et arbeidsnotat og en rapport til EU-kommisjonen om oppdrag i Horisont-programmet (s. 811, 814) [U].
Metode¶
- Begrepsmessig og politikkrettet artikkel med illustrerende eksempler [T – karakteristikk].
Sentrale begreper¶
| Begrep | Hvordan kilden definerer eller bruker det | Side | U/T |
|---|---|---|---|
| mission-oriented policies | Systemiske offentlige tiltak som bruker kunnskap i forskningsfronten til å nå bestemte mål | 804 | U |
| grand challenges / wicked problems | Sammensatte, systemiske, sammenvevde og akutte problemer som klimaendringer | 803 | U |
| picking the willing | Å velge organisasjoner som er villige til å bidra til et oppdrag, heller enn å velge vinnere | 805–806, 809 | U |
| market fixing vs. market shaping/creating | Neoklassisk inngripen bare ved markedssvikt mot aktivt å skape nye markeder | 806–807 | U |
| public value | Mer nyttig enn «fellesgode», fordi oppdrag kan endre hele verdikjeden | 807, 809 | U |
| ROAR | Retning, organisasjoner, vurdering, risiko og gevinst | 809–810 | U |
| fem kriterier | Dristig; målrettet, målbart og tidsavgrenset; ambisiøst men realistisk; tverrfaglig; mange løsninger nedenfra | 811–812 | U |
Hvordan personvern og private data forstås¶
Tema ikke behandlet [T]. Digitale løsninger og kunstig intelligens nevnes som områder oppdrag kan omfatte (s. 811) [U].
Argumenter og funn¶
- Innovasjon har ikke bare en takt, men også en retning (s. 803) [U].
- Samfunnsoppdrag er mer sammensatte enn månelandingen fordi de må defineres i fellesskap av mange aktører (s. 804) [U].
- Oppdragsorienterte etater «vippet» spillebanen heller enn å jevne den ut (s. 804) [U].
- Spørsmålet er ikke offentlig eller privat, men hva slags offentlig og hva slags privat (s. 808) [U].
- Fellesgodebegrepet har ofte vært brukt til å begrense hva offentlige aktører kan gjøre (s. 809) [U].
- Når offentlige midler fungerer som risikokapital, bør staten få del i gevinsten, ikke bare risikoen (s. 809) [U].
- Arbeidet med å definere oppdrag bør åpnes for flere aktører og sivilsamfunnet (s. 808–809) [U].
Begrensninger kilden selv nevner¶
- Endringene i tenkemåte, teori, institusjonell kapasitet og politikk som kreves, er langt fra trivielle (s. 813) [U].
- Politisk oppslutning og offentlig legitimitet er utfordringer (s. 813) [U].
- Noen områder trenger videre forskning (s. 808–809) [U].
Hva kilden ikke dekker¶
- Personvern, personopplysninger eller digitaliseringspolitikk som sådan [T].
- Norge [T].
Mulig relevans for oppgaven¶
- Rammer norske dokumenter inn databruk som et middel for innovasjon, vekst eller samfunnsutfordringer, gir Mazzucato et vokabular for den typen statsrolle [T].
- Hennes bruk av «public value» i stedet for «public good» (s. 807) gir en tredje betydning å sammenligne med Fairfield og Engel og med Bear og Mathur [T].
- Synet på staten som aktiv markedsformer kan stilles opp mot synet på staten som vokter av personvernet [T].
Forbindelser til andre kilder¶
- Asdal et al. 2023 – tematisk: stat, innovasjon og versjoner av den gode økonomien [T].
- Fairfield & Engel 2015, Bear & Mathur 2015 – tematisk: tre ulike bruksmåter for fellesgode / offentlig verdi [T].
- Marres 2025 – tematisk: Marres kritiserer eksperimentell innovasjon og «den entreprenørielle staten» (Marres s. 5 viser til Pfotenhauer og Juhl om dette) [T].
Nøkkelsitater¶
“Missions—in the least—require those tools to be just as much about market cocreating and market shaping, as they are about market fixing.” (s. 803)
“Mission-oriented policies can be defined as systemic public policies that draw on frontier knowledge to attain specific goals” (s. 804)
“The key lesson is that it is not about public or private, but what kind of public and what kind of private.” (s. 808)
“Too often the public good concept has been used to limit and constrain the activities of public actors” (s. 809)
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Fremstiller norske dokumenter staten som en som former markeder for data og digital innovasjon?
- Finnes det en spenning i dokumentene mellom staten som innovatør med data og staten som vokter av personvernet?
- Er Mazzucato med i oppgaven som teori om staten, eller som eksempel på en politisk diskurs dokumentene dine bygger på?