Gå til innhold

Steiger 2019 – International law and new challenges to democracy in the digital age

Kort fortalt

Steiger undersøker om og hvordan demokratiet trues av operasjoner basert på stordata, og hva folkeretten kan gjøre med det (s. 71) [U]. Han bruker tre eksempler: NSAs masseovervåking, russiske trollfabrikker (Project Lakhta) og Cambridge Analytica (s. 74–78) [U]. Disse rammes vanligvis inn som personvernsaker, men Steiger mener de også utfordrer demokratiet, som han deler opp i sju elementer (s. 78–84) [U]. Folkeretten verner demokratiet gjennom en demokratibasert tilnærming til menneskerettighetene og gjennom ikke-intervensjonsprinsippet (s. 74, 98) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

  • To teser: (1) både statlige og ikke-statlige aktører kan undergrave demokratiet gjennom stordataoperasjoner; (2) folkeretten verner mot dette gjennom en demokratibasert tilnærming forankret i menneskerettighetene og ikke-intervensjonsprinsippet (s. 74) [U].
  • Tar man hensyn til demokratiet, blir masseovervåking ulovlig, og operasjoner som Cambridge Analyticas og Project Lakhtas må bekjempes på en måte som verner retten til demokratisk deltakelse og personvern (s. 93) [U].
  • Project Lakhta når terskelen for tvang og bryter dermed ikke-intervensjonsprinsippet (s. 97–98) [U].

Teoretisk perspektiv

  • Folkerett og menneskerett (SP, EMK, EUs pakt om grunnleggende rettigheter), med praksis fra EMD, EU-domstolen og den tyske forfatningsdomstolen (s. 78–79, 86–93) [U].
  • Demokrati beskrives som et omstridt begrep; i stedet for en definisjon bruker kapitlet sju elementer hentet fra rettspraksis, FN-organer og demokratiforskning (s. 79–81) [U].

Empirisk materiale og kontekst

  • Tre case: NSA-overvåkingen (Snowden 2013), det russiske Project Lakhta i det amerikanske valget i 2016, og Cambridge Analyticas mikromålretting (s. 74–78) [U].
  • Nevner også Kinas sosiale kredittsystem og ansiktsgjenkjenning testet på Berlin Südkreuz (s. 72) [U].
  • Rettskilder: Schrems, Google Spain, Digital Rights Ireland, den tyske folketellingsdommen (1983), GDPR (s. 78–79, 87–89) [U].

Metode

  • Rettsdogmatisk analyse i folkerett [T – karakteristikk].

Sentrale begreper

Begrep Hvordan kilden definerer eller bruker det Side U/T
big data Ingen enhetlig definisjon; innsamling, lagring og bruk av data i stor skala for å forutsi og dermed påvirke fremtiden 74 U
demokratiets sju elementer Anonymitet, frihet til å danne en politisk vilje, åpen debatt, demokratisk kontroll og ansvarlighet, aksept av flertallsbeslutninger, pluralisme, åpenhet 80–81 U
dark posts Annonser tilpasset en psykologisk profil, som bare mottakeren ser 73, 77 U
duty to protect Statens plikt til å verne enkeltpersoner mot menneskerettsbrudd fra private aktører 86–87 U
demokratibasert tilnærming Å bruke demokratiet i forholdsmessighetsvurderingen og som legitimt formål 90–93 U
non-intervention / coercion Forbyr tvangspreget inngripen i en stats indre anliggender; tvang vurderes ut fra tilsiktet virkning 94–97 U

Hvordan personvern og private data forstås

  • Som en menneskerettighet: alle internasjonale menneskerettsdokumenter og de fleste demokratiske grunnlover har en rett til privatliv, som også verner personopplysninger (s. 88) [U].
  • Personvern knyttes til demokrati: den tyske folketellingsdommen (1983) så selvbestemmelse som en forutsetning for et fritt demokratisk fellesskap (s. 79) [U]. Men domstolene forklarer sjelden hvorfor personvernbrudd truer demokratiet (s. 78–79) [U].
  • Bruk av data kan skape nye data (f.eks. en Ocean-score), noe som forsterker personvernkonsekvensene (s. 89) [U].
  • Facebook-brukernes generelle samtykke, «gjemt» i brukervilkårene, oppfyller kanskje ikke GDPRs krav til samtykke (s. 89) [U].
  • Gjennom statens plikt til å verne binder retten til privatliv også selskaper i Europa, formidlet gjennom personvernretten (s. 87) [U].

Argumenter og funn

  • Den offentlige og faglige debatten rammer inn disse sakene hovedsakelig som personvernsaker; Steiger vil utvide dette til demokrati (s. 78) [U].
  • Anonymiteten undergraves av NSA og Cambridge Analytica, mens trollene selv er avhengige av å være anonyme (s. 81) [U].
  • Facebook og Twitter preges av ekkokamre, manglende åpenhet og en-til-en-kommunikasjon som ikke kan kontrolleres demokratisk (s. 82–83) [U].
  • Masseovervåking har nedkjølende virkning på atferd og mangler demokratisk kontroll (s. 83–84) [U].
  • Folkeretten gjelder i det digitale rommet; menneskerettighetene gjelder territorielt for statens tjenestefolk (s. 85–86) [U].
  • Spionasje er nøytral i folkeretten, så ikke-intervensjonsprinsippet kan ikke verne mot masseovervåking (s. 95) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

  • Demokrati er lite utviklet i folkeretten (s. 74) [U].
  • Ikke alle demokratiets elementer utfordres av alle tre casene (s. 84) [U].
  • Om Project Lakhta endret valgresultatet, kan ikke bevises (s. 97) [U].
  • Kapitlet ser bare på tre eksempler (s. 74) [U].

Hva kilden ikke dekker

  • Norge [T].
  • Statens bruk av personopplysninger til velferd eller forvaltning [T].

Mulig relevans for oppgaven

  • Viser et juridisk argument for at personvern ikke bare er en individuell rettighet, men knyttet til demokrati, noe som kan være relevant hvis norske dokumenter begrunner personvern med demokratiske argumenter [T].
  • Plikten til å verne (s. 86–87) gir staten en rolle som beskytter mot private aktører, noe som kan sammenlignes med hvordan norske dokumenter beskriver statens rolle [T].

Forbindelser til andre kilder

Nøkkelsitater

“This chapter aims to analyse whether and how democracy is actually threatened by big-data-based operations and what role international law can play to respond to this possible threat.” (s. 71)

“In the public and academic debate, the NSA system of mass surveillance, Facebook in general and the Cambridge Analytica case in particular are mainly framed as privacy issues.” (s. 78)

“Turning to the right to privacy, all international human rights documents as well as the constitutions of most democratic states provide for a right to private life” (s. 88)

“Thus, although democracy does not play a major role in international law, international law nevertheless is able to protect democracy against challenges from the inside as well as outside.” (s. 98)

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Bruker du dette kapitlet som en del av Richardson-boken, eller for seg?
  • Knytter norske dokumenter personvern til demokrati, eller mest til individuelle rettigheter?
  • Er valgpåvirkning og mikromålretting relevant for problemstillingen din?