Gå til innhold

Foucault 2008 – Panopticism

Utdrag, OCR

Dette er et opptrykk av et utdrag fra Discipline and Punish (fransk original 1975, engelsk oversettelse 1977) i tidsskriftet Race/Ethnicity (2008) (s. 1). Utdraget stopper midt i originalkapitlet. Tekstfilen har OCR-feil, med bokstaver som mangler på slutten av linjene på flere sider.

Kort fortalt

Foucault stiller to maktmodeller opp mot hverandre: utestengningen av den spedalske og den disiplinære oppdelingen av den pestrammede byen (s. 1–4) [U]. Benthams Panoptikon presenteres som den arkitektoniske figuren som forener dem (s. 5) [U]. Hovedvirkningen er å gi den innsatte en bevisst og varig følelse av å være synlig, slik at makten virker automatisk (s. 6) [U]. Panoptikon er en modell som kan generaliseres, «en figur av politisk teknologi», som kan brukes i fengsler, sykehus, skoler og verksteder, og som sprer seg i hele samfunnslegemet (s. 9–12) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

  • Utdraget beskriver hvordan den disiplinære mekanismen virker, og hvordan den ble spredt fra lukkede institusjoner til samfunnet som helhet (s. 9–12) [T – sammenfatning].
  • Den pestrammede byen er «en kompakt modell av den disiplinære mekanismen» (s. 3) [U].
  • Panoptikon er diagrammet over en maktmekanisme redusert til sin ideelle form (s. 9) [U].
  • Panoptisme er det generelle prinsippet for en ny «politisk anatomi», der målet er disiplinens relasjoner, ikke suverenitetens (s. 12) [U].

Teoretisk perspektiv

  • Teksten er Foucaults egen analyse av disiplinærmakt. Den bygger på Benthams skrifter om Panoptikon og på pestforskrifter fra 1600-tallet (s. 1, 5–6, 9–11) [U].
  • Andre teoretiske tradisjoner drøftes ikke i utdraget: Ikke funnet i teksten.

Empirisk materiale og kontekst

  • En pestforskrift fra slutten av 1600-tallet, fra militærarkivet i Vincennes (s. 1, 12) [U].
  • Benthams Panopticon (Works, 1843) og Le Vaux' menasjeri i Versailles (s. 6–7, 12) [U].
  • Institusjoner fra 1800-tallet: asylet, fengselet, oppdragelsesanstalten og til en viss grad sykehuset (s. 4) [U].

Metode

  • Historisk analyse av tekster og arkitektoniske planer, lest som uttrykk for en maktform [T – karakteristikk; metoden forklares ikke i utdraget].

Sentrale begreper

Begrep Hvordan kilden definerer eller bruker det Side U/T
discipline / disciplinary mechanism Lukket, oppdelt rom der hver bevegelse overvåkes og registreres, og makten utøves gjennom et sammenhengende hierarki 3 U
utestengning vs. disiplin Den spedalske merkes og utestenges; den pestsyke analyseres og fordeles 3–4 U
Panopticon Benthams ringformede bygning med et tårn i midten, der de innsatte alltid er synlige 5 U
visible and unverifiable Makten skal være synlig (tårnet), men den innsatte skal aldri vite om han blir sett 6 U
permanent registration Overvåking basert på løpende skriftlige rapporter nedenfra og opp 2 U
normal / abnormal Den stadige inndelingen alle enkeltmennesker utsettes for 5 U
political technology Panoptikon som en modell løsrevet fra enhver bestemt bruk 9 U

Hvordan personvern og private data forstås

Personvern og data drøftes ikke som sådan [T]. Men utdraget beskriver overvåking basert på «permanent registrering» av hver innbyggers navn, alder og kjønn, og sentral registrering av sykdom og død (s. 2) [U]. Den innsatte i Panoptikon er «objekt for informasjon, aldri subjekt i kommunikasjon» (s. 5) [U].

Argumenter og funn

  • Under pesten går hvert individs forhold til sin sykdom og død gjennom maktens representanter og registreringene deres (s. 2) [U].
  • Fra 1800-tallet ble den individualiserende disiplinens teknikker brukt på de utestengte (tiggere, gale, omstreifere) (s. 4) [U].
  • I Panoptikon erstattes mengden av en samling atskilte enkeltindivider som kan telles og overvåkes (s. 6) [U].
  • Panoptikon automatiserer og avindividualiserer makten: det spiller ingen rolle hvem som utøver den, eller hvorfor (s. 6–7) [U].
  • Den som er utsatt for synlighet og vet det, tar på seg maktens tvang og blir prinsippet for sin egen underkastelse (s. 7) [U].
  • Panoptikon er også et laboratorium for eksperimenter på mennesker (s. 8) [U].
  • Den kan kontrolleres demokratisk fordi hvem som helst kan komme og observere observatørene (s. 10–11) [U].
  • Det panoptiske skjemaet var bestemt til å spre seg i samfunnslegemet som en generell funksjon (s. 11) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

Ikke funnet i teksten.

Hva kilden ikke dekker

  • Digital teknologi eller moderne datainnsamling; utdraget handler om 1600- til 1800-tallet [T].
  • Resten av Discipline and Punish [T].

Mulig relevans for oppgaven

  • Klassisk referanse for overvåkingsteori, som andre kilder i listen (Bauman m.fl., Gros m.fl.) kan drøfte [T].
  • Pestforskriftens «permanente registrering» (s. 2) er et tidlig eksempel på statlig registrering av enkeltmennesker, og kan være et historisk bakteppe for statens bruk av personopplysninger [T].
  • Tanken om at synlighet fører til selvdisiplin (s. 7), kan være relevant hvis norske dokumenter drøfter nedkjølingseffekter eller selvsensur [T].
  • Om Panoptikon passer på digitale datapraksiser, må begrunnes; teksten selv tar ikke opp dette [T].

Forbindelser til andre kilder

Nøkkelsitater

“Visibility is a trap.” (s. 5)

“He is seen, but he does not see; he is the object of information, never a subject in communication.” (s. 5)

“He who is subjected to a field of visibility, and who knows it, assumes responsibility for the constraints of power” (s. 7)

“The Panopticon, on the other hand, must be understood as a generalizable model of functioning; a way of defining power relations in terms of the everyday life of men.” (s. 9)

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Bruker du Foucault mest som overvåkingsteori, eller som bakgrunn for Asdals governmentality-perspektiv?
  • Holder utdraget, eller trenger du hele kapitlet i Discipline and Punish?
  • Ligner staten i dokumentene dine mest på pestbyen (registrering og kontroll) eller på Panoptikon (synlighet og selvdisiplin), eller ingen av dem?
  • Hvordan vil du håndtere avstanden mellom Panoptikon og digitale datapraksiser?