Asdal 2015 – What is the issue?¶

Kort fortalt

Asdal hevder at dokumenter ikke bare beskriver en virkelighet, men tar del i å bearbeide og forvandle den. Hun kaller dette modifying work (s. 74) [U]. Argumentet utvikles gjennom en nærlesning av ett byråkratisk dokument: innstillingen fra Røykskadekomiteen om luftforurensning fra industrien, levert 1958 og lagt ved en odelstingsproposisjon i 1960–61 (s. 76–78, 90) [U]. Hun leser innstillingen som et dokument som gjorde forurensning fra en lokal strid til en industrisak, som ble gjort til industriens og de sakkyndiges sak, ikke de berørtes (s. 75, 84) [U]. Dermed utfordrer hun antakelsen i STS om at noe som blir en issue, åpnes opp; det kan også lukkes (s. 87) [U].

Problemstilling og hovedpåstand¶

Hovedargument: papirarbeid beskriver ikke bare en ytre virkelighet; dokumenter bearbeider, endrer og forvandler også denne virkeligheten (s. 74) [U].
Spørsmålene hun stiller til innstillingen: hva slags dokument det er, hvordan det skal leses, og hva det gjør med saken (s. 76) [U]. Videre: hvordan dokumenter, gjennom retoriske strategier, begrepsarbeid og relasjonene teksten etablerer, endrer objekter og saker (s. 77) [U].
Hun vil også gi noen få verktøy for hvordan man kan lese dokumenter (s. 74) [U].
Hovedpåstand om caset: forurensningssaken ble omformet til en industrisak (s. 80, 87), og innstillingen etablerer industriens forrang; det er industrien, ikke miljøet, som fremstår som det relevante objektet (s. 84) [U].
Påstand om begrepet issue: det holder ikke å konstatere at noe blir en sak; man må analysere hvordan saker oppstår, hva slags sak det blir og med hvilken virkning (s. 75), og hvem saken gjøres til å tilhøre (s. 88) [U].

Teoretisk perspektiv¶

Artikkelen er delvis et bidrag til debatten om vendingen mot materialitet (s. 74) [U]. Hennes standpunkt er at ord og materialitet, det materielle og det semiotiske, må behandles sammen (s. 75) [U]. Hun viser til Haraway om det material-semiotiske (s. 75) [U].
Hun kaller kombinasjonen av den foucauldianske tradisjonen og aktør-nettverksteori den sentrale ressursen (s. 75) [U]. Foucaults diskurs handler etter hennes lesning om praksiser, ikke bare språk (s. 86), mens den semiotiske siden av ANT – inskripsjonsinnretningene fra laboratoriestudiene (Latour og Woolgar 1986) – har fått for lite oppmerksomhet (s. 75) [U].
Hun bygger på STS-begrepet issue (Marres 2005, 2007; Latour 2007), som hun knytter til amerikansk pragmatisme og Lippmann (s. 75, 87) [U].
Governmentality-studier (Foucault 2007) brukes om konsesjonsordningen og nye styrbare objekter (s. 85) [U].
Begrepshistorie (Koselleck 2002) (s. 82, 87) [U].
Retoriske og pragmatiske tradisjoner i lingvistikken: Austin, Bakhtin, Miller, Wittgenstein (s. 88) [U]. Paul Veynes lesning av Foucault (s. 86, 89) [U].

Empirisk materiale og kontekst¶

Case: aluminiumsverket i Årdal, vedtatt i 1947 og delvis bygget av de tyske okkupantene (s. 76) [U]. Verket produserte også store mengder fluor, som ikke var en del av produksjonsplanen (s. 76) [U].
Et brev fra den lokale veterinæren i 1949 om fluorforgiftning hos husdyr, fra Landbruksdepartementets arkiv (s. 76, 89) [U]. Brukes som kontrast til hoveddokumentet [T].
Hoveddokument: Innstilling fra røykskadekomiteen om tiltak mot luftforurensning fra industrianlegg mv., levert Industridepartementet i 1958 og trykt som vedlegg til Ot.prp. nr. 24 (1960–61) (s. 90) [U]. Innstillingen var ett av tre vedlegg bakerst i en proposisjon på over 50 sider om en lov om grenser for eiendomsrett mellom naboer (s. 78) [U].
I tillegg et notat fra verkets leder til Industridepartementet i 1955, der fluor ikke nevnes (s. 85, 89) [U].
Fortellingen bygger på Asdals tidligere arbeid på norsk (Asdal 2011) (s. 89) [U].
Land og periode: Norge, omtrent 1947–1961 [T – utledet av årstallene på s. 76 og 90].

Metode¶

En praksisorientert tilnærming (s. 74): nærlesning av ett dokument, med mål om å beskrive så presist som mulig hva teksten gjør, og med hvilke virkninger for objektene og saken (s. 86) [U].
Hun leter ikke etter en virkelighet bak teksten og undersøker ikke hvem forfatterne av innstillingen var; hun studerer hva teksten selv iverksetter, og hvordan ytre kontekster spiller inn i den (s. 87) [U].
I praksis ser hun på dokumentets plassering, skrivestil, kapittelrekkefølge, hvem som får hovedrollene, hvilke begreper som brukes, og hvem som defineres som å ha interesser (s. 78–84) [T – sammenfatning av analysen].
Innstillingen siteres på engelsk i artikkelen, mens originalen er på norsk (s. 90). Hvem som har oversatt: Ikke funnet i teksten [T].

Sentrale begreper¶

Begrep	Hvordan kilden definerer eller bruker det	Side	U/T
modifying work	Arbeidet der dokumenter tar del i å endre og iblant radikalt forvandle saker; Asdals navn på tilnærmingen	74, 88	U
issue	STS-begrep (Marres) for et spørsmål som blir omstridt og samler en offentlighet; Asdal viser at det også kan virke motsatt	75, 87	U
non-issue	Et spørsmål som bare håndteres av sakkyndige, og der de med interesser holdes utenfor	75	U
issue-experts (sakkyndige)	Asdals engelske gjengivelse av sakkyndige; aktører definert ved kunnskap om et objekt, ikke ved interesser	82–83	U
sakliggjort / Sache	Gjort til en sak; saklighet (matter-of-factness), oppmerksomhet mot den relevante tingen eller objektet	87	U
material-semiotic	Ord og materialitet behandles sammen	75	U
inscription devices	Fra laboratoriestudiene; Asdal behandler ekspertutredninger som inskripsjonsinnretninger knyttet til byråkratiske og politiske maskinerier	75, 88	U
governable objects	Objekter som blir tilgjengelige for inngrep når de kan navngis og til en viss grad tallfestes	84–85	U
enact	Brukes om hva dokumenter gjør: innstillingen gir saken tyngde og troverdighet (enacts); dokumenter tar del i å iverksette virkeligheter	77, 79, 87	U

Hvordan personvern og private data forstås¶

Tema ikke behandlet. Artikkelen handler om industriforurensning og dokumenter [T].

Argumenter og funn¶

Fordi innstillingen er nasjonal og bestilt av staten, gir den saken både tyngde og troverdighet (s. 77) [U].
Tidligere historiske fremstillinger har lest innstillingen som starten på norsk forurensningspolitikk og miljøbevissthet (Lange 1998); Asdal foreslår en annen lesning (s. 77, 82) [U].
Veterinærbrevet og innstillingen er ikke to beskrivelser av samme sak fra ulike vinkler; hver tekst etablerer saken på sin egen måte (s. 77, 79) [U].
Kontroverser gjøres hverdagslige: plasseringen som vedlegg og den rapporterende stilen normaliserer saken. De lokale fortellingene er med, men først etter at forurensning er rammet inn som et allment problem i alle industrialiserte land (s. 78) [U]. Forurensning gjøres til og med potensielt positivt, som uttrykk for nasjonens utvikling (s. 78–79) [U].
Ny tid og nytt sted for saken: behandlingen flyttes fra domstolene, etter at skaden har skjedd, til et nasjonalt fagkontor, før skaden skjer (s. 79) [U]. Samtidig flyttes saken inn i nasjonal industripolitikk; å løfte en sak til nasjonalt nivå kan også avgrense den (s. 80) [U].
Industrien som fellesgode: kapitlet om luftforurensning i Norge er organisert rundt navngitte bedrifter og deres historie; formuleringen om vår første aluminiumsfabrikk knytter industrien til en felles historie (s. 80) [U].
Konsesjonsordningen gjaldt bare nye anlegg; eksisterende industri var unntatt (s. 82) [U]. Det nye kontoret kan derfor like gjerne leses som en forlengelse av industrien som en miljøoppvåkning (s. 82) [U].
Fra interessenter til sakkyndige: Industridepartementet foreslo medlemmene, og komiteen hadde to industrisakkyndige, som var med i kraft av kunnskap, ikke interesser (s. 83) [U]. De skadelidte ble definert som parter med interesser (s. 83) [U]. Å lese innstillingen som vitenskapeliggjøring bommer på dette, siden verken vitenskapelig eller ekspert er viktige begreper i den (s. 83) [U].
Nye styrbare objekter: innstillingen navngir og beskriver fluor og skadene det gjør på en måte som ikke hadde vært vanlig i offentlige dokumenter, og legger dermed grunnlag for senere inngrep (s. 85) [U]. Teksten peker derfor også mot en annen historie (s. 85) [U].
Hvor langt dokumentet når, avhenger av hvordan det knyttes til et politisk maskineri (s. 86) [U].

Begrensninger kilden selv nevner¶

Hun har ikke undersøkt hvem forfatterne bak innstillingen var (s. 87) [U].
De senere virkningene avhenger av videre endringsarbeid; å følge dokumentet videre kan inngå i en utvidet tilnærming (s. 86) [U].
En mer treffende kritikk av både Latour og Foucault er at de er for optimistiske med tanke på hvor mye man kan få tak i gjennom nøye tekstlesning (s. 86) [U].
Poenget er ikke å foreslå en ny oversettelse av issue, men å analysere arbeidet med å endre saker (s. 87–88) [U].

Hva kilden ikke dekker¶

Personvern, personopplysninger eller digital teknologi [T].
Samtidige statlige dokumenter; caset slutter rundt 1961 [T].
Hvordan samtiden mottok og leste innstillingen, utover dens senere plass i historiske fremstillinger [T].

Mulig relevans for oppgaven¶

Metode: artikkelen gir konkrete leseverktøy (plassering, stil, kapittelrekkefølge, hovedpersoner, begreper, hvem som har interesser) som kan prøves på NOU 2022:11 [T].
Asdal bruker enact om hva dokumenter gjør (s. 77, 87) [U]. Problemstillingen bruker samme verb, så artikkelen kan hjelpe med å presisere hva enact betyr i oppgaven [T].
Asdal knytter sjangeren sakkyndige utredninger direkte til dagens Norges offentlige utredninger (s. 82) [U]. Det gjør artikkelen relevant for å lese NOU 2022:11 som sjanger [T].
Skillet mellom parter med interesser og sakkyndige kan brukes til å spørre hvem som satt i utvalget bak NOU 2022:11, og i hvilken egenskap [T].
Poenget om at det å bli en sak kan bety å bli lukket (s. 87) kan være et motstykke til STS-forståelsen av issues som noe som åpnes opp (Marres, Latour; s. 87) [T].

Forbindelser til andre kilder¶

Marres 2007 – sitert eksplisitt som del av STS-litteraturen om issues; Asdal skriver at hennes analyse peker mot nesten motsatt tolkning (s. 87) [U].
Marres 2005 – Asdal siterer Marres' doktoravhandling fra 2005, No issue, no public (s. 89), som ikke er samme tekst som 2005-kapitlet i kildelisten; forbindelsen er tematisk [T].
Latour & Woolgar 1986 – Asdal siterer Laboratory life (1986) om inskripsjonsinnretninger (s. 75, 90) [U]. Om det er kapitlet Rebekka bruker, må sjekkes [T].
Foucault 2007 – Asdal siterer Security, territory, population (2007) om governmentality (s. 85, 90) [U]. At dette er Foucault 2007 i kildelisten, er antatt ut fra årstall og citekey [T].
Asdal et al. 2023 – samme førsteforfatter, publisert senere; ikke sitert [T].

Nøkkelsitater¶

“Paperwork does not simply describe an external reality ‘out there’: Documents also take part in working upon, modifying, and transforming that reality.” (s. 74)

“Turning something into an issue might also imply that it becomes, in certain important ways, a non-issue; a question to be handled exclusively by certain issue-experts, excluding persons or groups with an interest.” (s. 75)

“Hence, importantly, industry was not conceptualized as a stakeholder, but rather an expert on industry.” (s. 83)

“That something is transformed into an issue may also imply that it is being closed down.” (s. 87)

“As this paper has sought to demonstrate, one of the sites that modify issues is documents, including how these documents become attached to state machineries.” (s. 88)

Åpne spørsmål til Rebekka¶

Stemmer Asdals bruk av enact med hvordan du bruker ordet i problemstillingen, eller henter du det et annet sted fra?
Hvilke av leseverktøyene (plassering, stil, kapittelrekkefølge, hovedpersoner, begreper, hvem som har interesser) virker mest nyttige for NOU 2022:11?
Åpnes personvern opp som en omstridt sak i dokumentene dine, eller lukkes det til en sak for de sakkyndige – eller begge deler?
Hvem er de sakkyndige i utvalget bak NOU 2022:11, og fremstilles noen som å ha kunnskap heller enn interesser?
Asdal leser et historisk dokument der virkningene er kjent. Hva endrer seg når dokumentet er fra 2022?