Latour & Woolgar 1986 – The Creation of Order out of Disorder

Kort fortalt

Det siste kapitlet i Laboratory Life oppsummerer bokens argument om hvordan vitenskapelige fakta konstrueres i et laboratorium (s. 235–236) [U]. Forfatterne knytter sammen seks begreper – konstruksjon, agonistikk, materialisering, troverdighet, omstendigheter og støy – og forteller så laboratorielivet på nytt som det å skape orden ut av uorden (s. 236–247) [U]. Virkeligheten er en følge av at en strid avgjøres, ikke årsaken til den (s. 236), og de påstandene det koster for mye å endre, er det som regnes som virkelighet (s. 243) [U]. Til slutt hevder de at deres egen fremstilling er konstruert på samme måte, og i den forstand «ikke mer enn fiksjon» (s. 252–258) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

• Kapitlet spør hvordan bokens begreper henger sammen, og hvilken status deres egen konstruerte fremstilling har, når vitenskapelig arbeid består i å lage fremstillinger som iblant blir til stabile objekter (s. 235) [U].
• Hovedpåstand: vitenskapelig arbeid handler ikke «om naturen», men er en hard kamp for å konstruere virkeligheten (s. 243) [U].
• Resultatet av å konstruere et faktum er at det ser ut som om ingen har konstruert det (s. 240) [U].
• Det er ingen vesensforskjell mellom deres fremstilling og forskernes; den eneste forskjellen er at forskerne har et laboratorium og forfatterne en tekst (s. 254, 257) [U].

Teoretisk perspektiv

• Hvert begrep er lånt fra en annen forfatter: konstruksjon (Knorr), agonistikk (Lyotard), materialisering/tingliggjøring (Sartre, Bachelards phenomenotechnique), troverdighet (Bourdieu), omstendigheter (Serres) og støy (Brillouins informasjonsteori) (s. 236–240) [U].
• Tanken om orden ut av uorden bygger på Brillouin, Maxwells demon, Monods tilfeldighet og nødvendighet, Jacob og fremfor alt Michel Serres (s. 244, 249–251) [U].
• De knytter sin posisjon til vitenskapshistorie, studier av uformell kommunikasjon, siteringsanalyse og studier av forhandlinger mellom forskere (s. 251–252) [U].
• De hevder ikke å lansere et nytt «paradigme» (s. 260, note 22) [U].

Empirisk materiale og kontekst

• Kapitlet oppsummerer funn fra tidligere kapitler: deltakende observasjon i et nevroendokrinologisk laboratorium, der observatøren også jobbet som tekniker (s. 245, 255) [U].
• Hovedcaset er konstruksjonen av strukturen til TRF (TRH), som tok åtte år og utstyr for en million dollar (s. 236, 246) [U].
• Sted og tidsrom oppgis ikke i dette kapitlet: Ikke funnet i teksten.

Metode

• Antropologisk deltakende observasjon i et laboratorium, utført av en observatør som var «fremmed, utlending og lekmann» (s. 256) [U].
• Observatøren bygde sine egne «inskripsjonsinnretninger»: tidsskjemaer over hvem som gjorde hva, siteringstellinger fra SCI og notatbøker (s. 254–255) [U].
• Nøye omgang med eget ordvalg, for å unngå skiller som sosialt/teknisk og faktum/artefakt som utgangspunkt (s. 253–254) [U].

Sentrale begreper

Begrep	Hvordan kilden definerer eller bruker det	Side	U/T
construction	Det langsomme, praktiske håndverket der inskripsjoner legges oppå hverandre og fremstillinger støttes eller forkastes	236	U
agonistic field	Summen av operasjoner på påstander; ligner ethvert annet politisk stridsfelt	237	U
materialisation / reification	Når en påstand stabiliseres, blir den del av taus kunnskap eller utstyr i et annet laboratorium	238	U
credibility	Knytter økonomiske og erkjennelsesteoretiske begreper sammen; kreditt, akkreditering, regnskap	238–239	U
circumstances	Vitenskapen er helt laget av omstendigheter, men ser ut til å unnslippe dem	239	U
noise / signal	Informasjon måles mot en bakgrunn av like sannsynlige hendelser	239–241	U
inscription / inscription devices	Skriving som en materiell operasjon som skaper orden, ikke bare overfører informasjon	245	U
black box	Tidligere argumenter er bygd inn slik at det blir altfor kostbart å foreslå alternativer	242, 259	U
reality	De påstandene det koster for mye å endre; «det som ikke kan endres etter forgodtbefinnende»	243, 260	U
fiction	Brukt i en uforpliktende betydning, med konnotasjoner til litteratur og det å skrive fremstillinger	257, 261	U

Hvordan personvern og private data forstås

Tema ikke behandlet. Kapitlet handler om hvordan vitenskapelige fakta konstrueres [T].

Argumenter og funn

• Skillet mellom faktum og artefakt bør ikke være utgangspunktet; det er gjennom praktiske operasjoner at en påstand blir et faktum eller en artefakt (s. 236) [U].
• Det er lite å vinne på å skille mellom vitenskapens «politikk» og dens «sannhet»; de samme egenskapene trengs for å få gjennomslag og for å utmanøvrere en konkurrent (s. 237) [U].
• Den vanligste teknikken er å gjøre det dyrere for andre å foreslå like sannsynlige alternativer (s. 241) [U].
• Laboratorier er besatt av inskripsjoner: mellom forskerne og kaos står bare en mur av arkiver, etiketter, protokollbøker, figurer og papirer (s. 245) [U].
• Laboratoriet skaper også uorden gjennom data som hoper seg opp, og må velge ut påstander fra dem (s. 246) [U].
• Fra en tilfeldig begynnelse, som i brettspillet go, blir visse trekk nødvendige, ikke på grunn av en forhåndsgitt orden, men fordi det koster for mye å la være (s. 248–249) [U].
• Metodene i «harde» og «myke» vitenskaper er i prinsippet vanskelige å skille (s. 256) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

• Bruken av støybegrepet er «svært metaforisk»; de har ikke beregnet noe signal–støy-forhold (s. 239–240) [U].
• En full behandling av orden ut av uorden ville gå ut over monografiens rammer (s. 247) [U].
• Deres fremstilling er svak sammenlignet med forskernes konstruksjoner, på grunn av stor forskjell i ressurser (s. 255–256) [U].
• Deres egen fremstilling vil nå bli del av et stridsfelt (s. 258) [U].

Hva kilden ikke dekker

• Offentlige dokumenter, politikk eller staten [T].
• Personvern eller data i oppgavens forstand [T].
• Resten av boken (kapittel 1–5) er ikke med, så detaljer det vises til der, kan ikke sjekkes [T].

Mulig relevans for oppgaven

• Bakgrunn for vokabularet om inskripsjoner og konstruksjon som Asdal bygger på når hun leser dokumenter [T].
• Poenget om at et faktum kommer til å se ukonstruert ut (s. 240), kan være et spørsmål å stille til hvordan offentlige dokumenter fremstiller kunnskap om data og personvern [T].
• Forfatternes refleksjon over statusen til sin egen fremstilling (s. 252–258) kan være nyttig i et metodekapittel om forskerens egen tekst [T].
• Laboratoriet ligger langt fra offentlige dokumenter, så relevansen er først og fremst teoretisk og metodisk [T].

Forbindelser til andre kilder

• Asdal 2015 – Asdal siterer Laboratory Life (1986) om inskripsjonsinnretninger og behandler utredninger som inskripsjonsinnretninger (Asdal s. 75, 88) [T – fra Asdal-kortet]. Dette kapitlet forklarer inskripsjon som en materiell operasjon som skaper orden (s. 245) [U].
• Marres 2007 – tematisk: STS [T].
• Foucault 2008 – tematisk: Foucault (1978) nevnes i notene om en politisk økonomi for sannhet (s. 258, note 8) og om événementialisation (s. 251) [U]; dette er ikke panoptisme-teksten [T].

Nøkkelsitater

“By observing artefact construction, we showed that reality was the consequence of the settlement of a dispute rather that its cause.” (s. 236)

“Scientific activity is not "about nature," it is a fierce fight to construct reality.” (s. 243)

“Between scientists and chaos, there is nothing but a wall of archives, labels, protocol books, figures, and papers.” (s. 245)

“The result of the construction of a fact is that it appears unconstructed by anyone” (s. 240)

“The only difference is that they have a laboratory. We, on the other hand, have a text, this present text.” (s. 257)

Åpne spørsmål til Rebekka

• Er dette kapitlet det du bruker, eller bruker du også kapittel 2 (der inskripsjonsinnretninger introduseres)?
• Er teksten mest teoretisk bakgrunn for Asdal, eller vil du bruke Latour og Woolgar direkte?
• Får offentlige dokumenter kunnskap om databruk til å se «ukonstruert» ut? Hvor kan du lete etter det?
• Er forfatternes refleksjon over sin egen tekst relevant for hvordan du beskriver din egen rolle i metodekapitlet?