Cloos et al. 2019 – Is Your Privacy for Sale?

Kort fortalt

Et økonomisk eksperiment med 105 førsteårsstudenter ved universitetet i Kassel. Det tester om folks egenrapporterte personvernatferd henger sammen med prisen de krever for å få personlige opplysninger lest opp for medstudenter (s. 1, 6) [U]. Forfatterne finner en positiv sammenheng med én versjon av personvernindeksen sin, men den forsvinner med andre utforminger, så de finner ingen avgjørende støtte for eller mot «personvernparadokset» (s. 1–2, 9–10) [U]. Uavhengig av indeks avhenger prisen av hvor ømtålig opplysningen er, for eksempel et ønske om å gå ned i vekt (s. 1, 10) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

• Spørsmål: holder personvernparadokset når folk avgjør om de vil avsløre potensielt sensitive opplysninger om faktisk atferd (s. 2) [U]?
• Tre hypoteser: (H1) egenrapportert personvernatferd henger ikke sammen med kravet for å avsløre (WTA); (H2) ønske om vektnedgang, røyking og dårlig skolekarakter øker WTA; (H3) å ta fra (gi til) organisasjoner øker (senker) WTA (s. 5–6) [U].
• Hovedfunn: ingen avgjørende og robust støtte mot personvernparadokset; viljen til å beskytte opplysninger avhenger av hvor ømtålige de er (s. 1, 10) [U].

Teoretisk perspektiv

• Eksperimentell økonomi og atferdsøkonomi om personvern: litteraturen om personvernparadokset og om pengeverdien av personvern (Acquisti m.fl.) (s. 1–4) [U].
• Sprikende funn i litteraturen forklares med ulike insentiver, ulik synlighet av temaet og ulik åpenhet om databruken (Benndorf og Normann) (s. 1) [U].

Empirisk materiale og kontekst

• Eksperiment i oktober 2018 ved universitetet i Kassel, Tyskland, i fadderuken; to økter, 105 deltakere, 99 observasjoner analysert (s. 6) [U].
• Deltakerne svarte på et spørreskjema om personvern, tre personlige spørsmål (vekt, røyking, skolekarakter) og tok beslutninger om å gi til eller ta fra tre organisasjoner: en lokal fotballklubb, ILGA og UNHCR (s. 4, 6) [U].
• Becker–DeGroot–Marschak-mekanismen (BDM) ble brukt til å finne minsteprisen for å få opplysningene lest opp for medstudentene (s. 5) [U].

Metode

• Insentivert eksperiment med spørreskjema, OLS- og tobit-regresjoner, og faktoranalyse av personvernindekser (s. 4–10) [U].
• Personvernindeksen er foreløpig; forfatterne påpeker at det ikke finnes noen egnet indeks for personvernatferd på nett (s. 4) [U].

Sentrale begreper

Begrep	Hvordan kilden definerer eller bruker det	Side	U/T
privacy paradox	Gapet mellom uttalte personvernpreferanser og faktisk atferd	1	U
WTA (willingness to accept)	Minsteprisen en deltaker krever for å få opplysninger avslørt	2, 5	U
privacy	Subjektivt, individuelt og tidsavhengig; verdien varierer mellom personer, mellom opplysninger og over tid	1	U
DOT decisions	Beslutninger om å gi til eller ta fra organisasjoner, med moralsk ladning	2, 4	U
BDM mechanism	En vanlig insentivforenlig metode for å finne WTA	2, 5	U

Hvordan personvern og private data forstås

• Personvern kalles en grunnleggende menneskerettighet i første setning (s. 1) [U].
• Behandles hovedsakelig som noe med en pengeverdi som enkeltpersoner kan selge (s. 1–3) [U].
• Personopplysninger beskrives som noe som i økende grad brukes som en slags valuta for å betale for «gratis» nettjenester (s. 3) [U].
• Verdien av personvern avhenger av typen opplysning og av ønsket om å unngå skam foran jevnaldrende (s. 3, 10) [U].
• Både vern og deling av personopplysninger har kostnader og gevinster for individ og samfunn (s. 3) [U].

Argumenter og funn

• Med den additive indeksen øker en enhet mer personvernatferd WTA for personlige opplysninger med om lag 11–12 euro (s. 8) [U].
• Sammenhengen forsvinner med indekser basert på faktoranalyse (s. 9) [U].
• Resultatet fra den additive indeksen drives hovedsakelig av spørsmålet om å dekke til webkameraet (s. 9–10) [U].
• Å oppgi ønske om vektnedgang øker WTA med om lag 14–16 euro; røyking og skolekarakter har ingen signifikant effekt (s. 8) [U].
• Mindre gaver til ILGA øker WTA for DOT-beslutningene; ikke for de to andre organisasjonene (s. 8) [U].
• De fleste deltakerne er villige til å gi avkall på betydelige beløp for å beskytte opplysningene sine (s. 10) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

• Personvernindeksen er foreløpig, og indeksene fra faktoranalysen når ikke den vanlige terskelen for akseptable mål (s. 4, 9) [U].
• Avsløringen i eksperimentet har ingen motsvarighet i virkeligheten, så resultatene kan bare i begrenset grad sammenlignes med andre studier (s. 10) [U].
• Å oppgi en minstepris er i seg selv å avsløre private opplysninger (s. 5) [U].
• En øvre grense for WTA kan gi ankringseffekter (s. 5) [U].
• Videre forskning trenger bedre indekser for personvernpreferanser (s. 10) [U].

Hva kilden ikke dekker

• Staten eller offentlig bruk av data [T].
• Norge; deltakerne er tyske studenter [T].
• Politisk eller juridisk analyse [T].

Mulig relevans for oppgaven

• Et eksempel på at personvern forstås som et økonomisk valg med en pris, som kan stilles opp mot kollektive eller rettighetsbaserte forståelser i andre kilder [T].
• Viser norske dokumenter til folks «valg» eller «samtykke», er litteraturen om personvernparadokset relevant bakgrunn [T].
• Begrenset direkte relevans for analyse av offentlige dokumenter [T].

Forbindelser til andre kilder

• Fairfield & Engel 2015 – tematisk: begge tar opp hvorfor folk sier de verdsetter personvern, men likevel deler opplysninger. Fairfield og Engel forklarer det som et sosialt dilemma (s. 425 der), Cloos m.fl. tester det eksperimentelt [T].
• Solove 2011 – tematisk kontrast: Solove kritiserer at personvern reduseres til å skjule noe galt; dette eksperimentet måler villigheten til å avsløre «dårlige handlinger» [T].

Nøkkelsitater

“Privacy is a fundamental human right; but is yours for sale?” (s. 1)

“Privacy is subjective, idiosyncratic and intertemporal; its value varies between different people and different information, and it may change over time” (s. 1)

“indicating that the willingness to protect private information depends on the delicacy of the information at stake.” (s. 1)

“However, we do not find conclusive and robust evidence for behavior which is not in line with the privacy paradox.” (s. 10)

Åpne spørsmål til Rebekka

• Hvilken rolle spiller denne kilden for deg – som eksempel på den økonomiske forståelsen av personvern, eller som bakgrunn om personvernparadokset?
• Forutsetter norske dokumenter at folk tar informerte valg om dataene sine? Utfordrer litteraturen om personvernparadokset det?
• Er det relevant at eksperimentet gjelder avsløring overfor medstudenter, ikke overfor staten eller selskaper?