Dokumenter, saker og offentligheter (STS/metode)¶
Grunnlag
Siden bygger bare på kildekortene i klyngen. Alle sju kilder har kort. Uenigheter mellom kildene er sjekket mot kildetekstene.
Hva klyngen handler om¶
Klyngen samler tekster om hvordan dokumenter, inskripsjoner og saker (issues) tar del i å forme det de handler om [T]. Asdal 2015 hevder at dokumenter ikke bare beskriver en virkelighet, men bearbeider og forvandler den (Asdal 2015, s. 74) [U]. Latour og Woolgar beskriver hvordan fakta konstrueres gjennom inskripsjoner, til de ser ut som om ingen har konstruert dem (Latour & Woolgar 1986, s. 240, 245) [U].
Den andre tråden handler om saker og offentligheter. Marres leser Lippmann og Dewey og hevder at offentligheter kalles frem av saker som eksisterende institusjoner ikke klarer å håndtere (Marres 2005, s. 3, 7; Marres 2007, s. 767, 772) [U]. Asdal bygger på dette begrepet, men viser at det å bli en sak også kan bety å bli lukket (Asdal 2015, s. 87) [U].
Tre tekster bruker perspektivet på stat og økonomi. Asdal et al. 2023 og Bear & Mathur 2015 undersøker hvilke versjoner av «det gode» politikkdokumenter og byråkratier hevder å tjene (Asdal et al. 2023, s. 1–2; Bear & Mathur 2015, s. 18, 21) [U]. Marres 2025 er den eneste i klyngen som handler direkte om data: om hvordan utprøving av KI i samfunnet gjør teknologien usynlig og vanskelig å stille til ansvar (Marres 2025, s. 1, 3) [U].
Kildene i klyngen¶
| Kilde | Hovedpåstand i én setning | Rolle i klyngen (sentral/perifer) |
|---|---|---|
| Asdal 2015 | Dokumenter bearbeider og forvandler saker; å bli en sak kan bety å bli lukket (s. 74, 87) [U] | Sentral [T] |
| Asdal et al. 2023 | Bioøkonomien gjøres til en ekspertsak der «bio» tas for gitt som godt (s. 1) [U] | Sentral som metodeeksempel [T] |
| Bear & Mathur 2015 | Byråkratiers legitimitet hviler på at de finnes for fellesgodets skyld; fellesgodet må tas tilbake fra økonomifaget (s. 18) [U] | Perifer [T] |
| Latour & Woolgar 1986 | Virkeligheten er en følge av at en strid avgjøres, ikke årsaken til den (s. 236) [U] | Bakgrunn for Asdal [T] |
| Marres 2005 | Offentligheter kalles frem av saker (s. 3) [U] | Sentral for issue-begrepet [T] |
| Marres 2007 | Saksdannelse er en avgjørende del av demokratisk politikk; formuleringer kan offentliggjøre eller avoffentliggjøre (s. 759, 772) [U] | Sentral for issue-begrepet [T] |
| Marres 2025 | Teknologiutprøving gjør samfunnet til testområde og svekker ansvarliggjøring (s. 1, 3) [U] | Bro til klyngen om styring og overvåking [T] |
Felles spørsmål og antakelser¶
- Dokumenter og inskripsjoner er ikke nøytrale gjengivelser, men tar del i å skape det de beskriver (Asdal 2015, s. 74; Latour & Woolgar 1986, s. 245) [U].
- Hvordan noe formuleres, får følger for hvem som involveres (Asdal 2015, s. 75, 88; Marres 2007, s. 772) [U].
- Flere av kildene spør hvem som får rollen som sakkyndig og hvem som holdes utenfor (Asdal 2015, s. 83; Asdal et al. 2023, s. 18; Marres 2025, s. 11, 15) [U].
- Asdal 2015 og Asdal et al. 2023 bruker begge en praksisorientert tilnærming til dokumenter og verbet enact (Asdal 2015, s. 77, 87; Asdal et al. 2023, s. 4) [U].
- Felles antakelse: det som ser selvsagt eller teknisk ut, er resultatet av arbeid som kan beskrives [T].
Uenigheter og spenninger¶
- Åpner eller lukker en sak?
- Asdal: STS-litteraturen har knyttet issue til at noe åpnes opp, og hennes analyse peker mot «close to the opposite interpretation», nemlig at noe lukkes (Asdal 2015, s. 87; se også s. 75) [U].
- Marres 2007 skiller allerede mellom formuleringer som åpner en sak for innsyn utenfra, og formuleringer som lukker den (Marres 2007, s. 772) [U]. Hun skriver også at forsøk på å offentliggjøre en sak kan mislykkes (s. 776) [U].
- Uenigheten kan dermed være mindre enn Asdal antyder. Asdal kritiserer en bred STS-forståelse heller enn Marres' skille [T]. Begge sider er sjekket mot kildetekstene.
- Hva er «det gode»? Bear & Mathur argumenterer mot den økonomiske definisjonen av fellesgodet (Bear & Mathur 2015, s. 20) [U]. Asdal et al. kritiserer markedsstudiene for å være så opptatt av det økonomiske at de gir lite rom for forholdet mellom økonomi og samfunn (Asdal et al. 2023, s. 5–6) [U]. Det er ikke en uenighet mellom dem, men en felles kritikk med ulike utgangspunkt (etnografi og dokumentanalyse) [T].
- Synlighet: Latour & Woolgar beskriver hvordan et faktum kommer til å se ukonstruert ut (s. 240). Marres 2025 beskriver hvordan utprøvinger gjør teknologi usynlig, som «trials of implicitness» (s. 13) [U]. Om disse to kan leses sammen, er et åpent spørsmål [T].
Begrepsbruk¶
- Issue / sak: Marres (2005, 2007) og Asdal 2015 bruker ordet, men med ulik vekt. Hos Marres samler en sak en offentlighet (Marres 2005, s. 3) [U]. Hos Asdal kan saken gjøres om til en ekspertsak, en non-issue (Asdal 2015, s. 75) [U]. Asdal et al. 2023 bruker expert issue om bioøkonomien (s. 1) [U].
- Enact: brukes av Asdal 2015 og Asdal et al. 2023 om hva dokumenter gjør (Asdal 2015, s. 77, 87; Asdal et al. 2023, s. 2–4) [U]. Marres 2007 bruker ordet i forbifarten om hvordan aktører uttrykker engasjement (s. 775) [U]. Problemstillingen bruker samme verb [T].
- Inskripsjon: Latour & Woolgar (s. 245); Asdal behandler utredninger som inskripsjonsinnretninger (Asdal 2015, s. 75, 88) [U].
- Fellesgode / public good: Bear & Mathur bruker ordet om idealer byråkratier hevder å tjene (s. 21) [U]. Det skiller seg fra den økonomiske betydningen i klyngen om personvern (se personvern-rett) [T].
- Det er ikke laget egne begrepssider ennå (
docs/begreper/).
Forbindelser til andre klynger¶
- Styring og overvåking: Gros et al. 2017 bruker Marres' begrep om materielle offentligheter for å analysere Europaparlamentets høringer etter Snowden (Gros et al. 2017, s. 73, 75) [U]. Se styring-overvaking.
- Personvern og rett: fellesgodebegrepet hos Bear & Mathur står i kontrast til Fairfield & Engel (Bear & Mathur 2015, s. 20; Fairfield & Engel 2015, s. 423) [T].
- Stat og politikk: Asdal knytter sjangeren sakkyndige utredninger til dagens NOU-er (Asdal 2015, s. 82) [U], noe som gjør klyngen relevant for lesningen av NOU 2022:11 [T]. Asdal et al. 2023 og Mazzucato 2018 handler begge om statens rolle i økonomien [T].
Mulig bruk i oppgaven [T]¶
- Klyngen kan gi oppgavens metode og teoretiske ramme: hvordan man leser et offentlig dokument som noe som gjør noe [T].
- Asdals leseverktøy (plassering, stil, kapittelrekkefølge, hvem som får hovedrollene, hvilke begreper som brukes, hvem som defineres som å ha interesser) kan prøves på primærdokumentene [T].
- Marres' skille mellom formuleringer som offentliggjør og avoffentliggjør, og Asdals poeng om lukking, kan brukes til å spørre om personvern åpnes som en offentlig sak eller håndteres av sakkyndige [T].
- Marres 2025 er den kilden i klyngen som ligger nærmest problemstillingens tema (offentlig sektors bruk av data) [T].
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Er det Asdal eller Marres som skal bære issue-begrepet i oppgaven, eller begge?
- Hvordan bruker du enact: som hos Asdal, eller fra et annet sted?
- Er Latour & Woolgar og Bear & Mathur med som egne kilder, eller mest som bakgrunn for Asdal og for fellesgodebegrepet?
- Skal Marres 2025 høre til denne klyngen eller til styring og overvåking?