Warren 2018 – Trust and Democracy¶
Sidetall
PDF-en er nettversjonen fra Oxford Handbooks Online. De trykte sidetallene (s. 75–94) er markert i teksten der hver ny side begynner, og sidehenvisningene her følger disse markørene.
Kort fortalt
Warren analyserer tillit ut fra demokratiteori (s. 75) [U]. Demokrati og tillit har et paradoksalt forhold: demokratier er avhengige av tillit, men institusjonene deres ble grunnlagt på mistillit til de mektige (s. 75) [U]. Han skiller mellom sosial tillit, førsteordens institusjonell tillit (til etater som leverer omforente fellesgoder) og annenordens institusjonell tillit (til reglene som kanaliserer politisk konflikt) (s. 76, 89–91) [U]. Demokratisk deltakelse bør innebære «engasjert mistillit» rettet mot de politiske institusjonene, mens tillit er berettiget overfor de delene av staten som forvalter en «offentlig tillit» (s. 77–80) [U].
Problemstilling og hovedpåstand¶
- Spørsmål: hvilke former for tillit trenger et demokrati, i hvilken grad trenger det mistillit, og hvilke former for tillit og mistillit tærer på demokratiet (s. 75) [U]?
- Hovedpåstand: paradokset er bare tilsynelatende; det forsvinner når de ulike formene for tillit skilles fra hverandre (s. 76) [U].
- Berettigede tillitsforhold er «fellesressurser» som er vanskelige å bygge og lette å ødelegge (s. 76, 91) [U].
- Generalisert mistillit, særlig når den utnyttes av populistiske politikere, er en av de mest tærende kreftene i demokratisk politikk i dag (s. 80–81) [U].
Teoretisk perspektiv¶
- Demokratiteori, med henvisninger til Baier, Hardin, Offe, Luhmann, Sztompka, Putnam, Uslaner, Rosanvallon, Pettit og Mansbridge (s. 75–91) [U].
- Bygger på forfatterens egne tidligere arbeider om tillit og demokrati (s. 91, note 1) [U].
- Baiers test for om tillit er moralsk, utvidet til en offentlighetstest (s. 82) [U].
- Offes syn på at det å ha tillit til en institusjon betyr å ha tillit til personer som har stillinger definert av institusjonens regler (s. 88) [U].
Empirisk materiale og kontekst¶
- Ingen egen empiri. Eksempler fra USA (Bush, Trump, valgkampfinansiering, Citizens United), etterkrigstidens Italia og Banfields studie av Sør-Italia (s. 84–87, 89, 91) [U].
- Henviser til funn om at tilliten er høyere til mindre politiske institusjoner (politi, skole, domstoler) enn til nasjonalforsamlinger og politikere (s. 77) [U].
Metode¶
- Begrepsanalyse i demokratiteori [T – karakteristikk].
Sentrale begreper¶
| Begrep | Hvordan kilden definerer eller bruker det | Side | U/T |
|---|---|---|---|
| trust | Et individs vurdering av at en annen er motivert og kompetent til å handle i hennes interesse uten å bli kontrollert | 75 | U |
| warrant | Kunnskapen den som stoler på, trenger for å vurdere at den andre er kompetent og velvillig | 81 | U |
| publicity | Om et tillitsforhold kan rettferdiggjøres overfor dem det berører | 81–82 | U |
| social trust | Bygger på mellommenneskelige forhold; omfatter direkte, assosiativ, generalisert og partikularisert tillit | 82–85 | U |
| first-order institutional trust / public trust | Tillit til etater med omforente offentlige formål, f.eks. trygd, helsetjenester, statistikk | 89–90 | U |
| second-order institutional trust | Tillit til reglene som gjør at politisk konflikt skjer gjennom samtale og avstemning | 89, 91 | U |
| engaged distrust | At borgerne retter deltakelsen mot politiske forhold der interessene spriker | 80, 91 | U |
| mediated clientelism | En leder som lover personlig beskyttelse mot en upålitelig stat | 87 | U |
Hvordan personvern og private data forstås¶
Tema ikke behandlet [T]. Åpenhet og offentlighet drøftes som vilkår for tillit (s. 79, 90–91), og Warren påpeker at åpenhet også har kostnader når den erstatter institusjonelle normer (s. 91) [U].
Argumenter og funn¶
- Demokratier strukturerer tillit på fire måter: de verner tilliten i samfunnet, skiller de politiske delene fra tjeneste- og tilsynsetatene, kanaliserer mistillit inn i det politiske og styrker kontrollen (s. 76) [U].
- Embetsfolk, dommere og utnevnte tilsynsmyndigheter forvalter «en offentlig tillit»; politiske institusjoner oppfyller ikke de generelle vilkårene for tillit fordi de er partiske (s. 77) [U].
- Vi trenger ikke bekymre oss over lav tillit til politiske institusjoner, men vi bør bekymre oss hvis borgerne generaliserer mistilliten til institusjonene som forvalter en offentlig tillit (s. 78) [U].
- Mistillit kan bare institusjonaliseres hvis det er høy tillit til institusjonene som kanaliserer politikken inn i avstemning og samtale (s. 78) [U].
- Borgerne kan ikke kontrollere alt; de må stole på de fleste og konsentrere deltakelsen der tilliten ikke er berettiget (s. 80) [U].
- Demokratier støtter generalisert tillit gjennom sikkerhet og rettsstat, universelle velferdsordninger og institusjoner som den offentlige skolen (s. 84–85) [U].
- Offentlig tillit forutsetter at de offentlige etatenes normer er kjent, og at de som har stillingene, kan sanksjoneres og er underlagt åpent tilsyn (s. 90) [U].
- Populistiske angrep på offentlige organers pålitelighet er en fare for demokratienes felles handlekraft (s. 90–91) [U].
Begrensninger kilden selv nevner¶
- Det er stor variasjon mellom land (s. 76) [U].
- Ikke all partikularisert tillit undergraver demokratiet (s. 83, 85) [U].
- Ellers: Ikke funnet i teksten.
Hva kilden ikke dekker¶
- Data, digital teknologi eller personvern [T].
- Norge eller de nordiske høytillitssamfunnene [T].
Mulig relevans for oppgaven¶
- Tillit står trolig sentralt i norske dokumenter om statens bruk av data. Warrens skille mellom tillit til offentlige etater (førsteordens) og til politiske institusjoner (annenordens) kan hjelpe med å analysere hvilken tillit dokumentene appellerer til [T].
- Vilkårene for berettiget institusjonell tillit – kjente normer, motiver og sanksjoner (s. 88) – kan sammenlignes med hvordan dokumentene begrunner at borgerne kan stole på statens databehandling [T].
- Poenget om at åpenhet har kostnader når den erstatter institusjonelle normer (s. 91), er relevant for argumenter om åpenhet [T].
Forbindelser til andre kilder¶
- Grimmelikhuijsen et al. 2013 – tematisk: åpenhet og tillit til forvaltningen [T].
- Vedder & Naudts 2017 – tematisk: ansvarlighet, tilsyn og fora [T].
- Bear & Mathur 2015 – tematisk: embetsfolk som forvalter offentlig tillit / byråkrati og fellesgode [T].
Nøkkelsitater¶
“Democracy and trust have an essential but paradoxical relationship to one another.” (s. 75)
“By trust, I mean an individual’s judgment that another person […] is both motivated and competent to act in the individual’s interests and will do so without overseeing or monitoring” (s. 75)
“we should not worry if citizens have low trust in the political institutions of a government […] But we should worry if citizens generalize, distrusting even those parts of government that are designed to hold a public trust.” (s. 78)
“In other words, democratic participation should involve engaged distrust” (s. 80)
“Warranted trust relationships […] should be understood as common-pool resources that are both hard to build and easy to despoil.” (s. 91)
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Hvilken tillit appellerer de norske dokumentene til når de omtaler statens bruk av data – tillit til etatene, til politikerne eller til reglene?
- Beskriver dokumentene hvordan borgerne kan vite at tilliten er berettiget (normer, tilsyn, sanksjoner)?
- Fremstilles mistillit som et problem eller som en demokratisk ressurs i dokumentene?
- Trenger du andre kilder for den norske høytillitskonteksten (f.eks. OECD 2022, som mangler PDF)?