Gå til innhold

Asdal et al. 2023 – «The good economy»

Kort fortalt

Artikkelen foreslår begrepet the good economy som analytisk verktøy for å undersøke hvordan økonomisk praksis er vevd sammen med ulike versjoner av «det gode» (s. 1–2) [U]. Empirisk sammenligner den politiske dokumenter om dagens bioøkonomi (EU, OECD, Norge) med norske dokumenter om havbruk og olje fra 1970-tallet (s. 4) [U]. Hovedfunnet er at mens den tidlige olje- og havbruksøkonomien handlet om å sette økonomien inn i samfunnet på en god måte, er samfunnet «påfallende fraværende» i bioøkonomien. Den gjøres til en ekspertsak som drives med økonomiske verdsettingsverktøy (s. 1, 3) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

  • Målet er ikke å avgjøre om økonomien endelig er blitt god, men å undersøke hva «det gode» i bioøkonomien skal bestå i, og hvordan det skiller seg fra tidligere versjoner (s. 2) [U].
  • De spør om dagens bioøkonomivisjoner kan være en enda mer problematisk måte å gjøre den gode økonomien på enn tidligere versjoner (s. 3) [U].
  • Hovedpåstand: bioøkonomien tar for gitt at «bio» gjør en økonomi god (s. 1, 10) [U]. Dokumentene erkjenner ikke sine egne indre spenninger, og tar ikke opp hvordan de kan slå ut i samfunnet (s. 10) [U].
  • I den norske blå økonomien modelleres staten etter bedriften, ikke markedet, og politikerne gis rollen som investorer (s. 14, 18–19) [U].

Teoretisk perspektiv

  • Webers protestantiske etikk, E. P. Thompsons moral economy og Foucaults governmentality-forelesninger om markedet som sannhetsregime (regime of veridiction) (s. 4–7) [U].
  • Markedsstudier og økonomisering (Callon, Çaliskan og Callon). Forfatterne mener denne tradisjonen er for opptatt av det økonomiske og gir lite rom for forholdet mellom økonomi og samfunn og mellom økonomi og stat (s. 5–6) [U].
  • Verdsettingsstudier (Muniesa m.fl.), omsorgsstudier og Charis Thompsons Good Science (s. 7–8) [U].
  • Kritiske bioøkonomistudier (Birch, Goven og Pavone), men uten ferdige merkelapper som «nyliberal» (s. 8) [U].
  • Versjoner av økonomier, med utgangspunkt i Asdal 2014 og Mol: virkeligheter som iverksettes ulikt i ulike sammenhenger, ikke ulike perspektiver på én virkelighet (s. 4) [U].
  • Webers begrepsmetode: et begrep er en foreløpig beskrivelse som presiseres underveis i studien (s. 19) [U].

Empirisk materiale og kontekst

  • Grundig analyse av politikkdokumenter fra OECD, EU og Norge: bred kartlegging, nærlesning av et utvalg, og kontrast mot historiske norske eksempler (s. 4) [U].
  • Fire versjoner av økonomi: (1) grønne bioøkonomistrategier fra EU, OECD og Norge (NFD 2016); (2) den blå bioøkonomien (OECDs Ocean Economy, EU, regjeringens havstrategi, SINTEF-rapporten Value Created from Productive Oceans in 2050); (3) havbruk i Norge på 1970-tallet (blant annet NOU 1977: 39); (4) petroleumsøkonomien på 1970-tallet («de ti oljebud» og St.meld. nr. 25 (1973–74)) (s. 4, 8–17) [U].
  • Periode: 1970-tallet og de siste 10–15 årene før artikkelen ble skrevet (s. 2, 14–17) [U].

Metode

  • En praksisorientert tilnærming til dokumenter (Asdal 2015; Asdal og Reinertsen 2022), som ser på hvilke relasjoner dokumentene iverksetter, hvilke saker de skaper, og hvordan de virker som verdsettingsverktøy (s. 4) [U].
  • Historisk kontrast brukes for å få øye på det som lett tas for gitt i samtiden (s. 4) [U].
  • Begrepet utvikles trinn for trinn gjennom den empiriske analysen, etter Weber (s. 19) [U].

Sentrale begreper

Begrep Hvordan kilden definerer eller bruker det Side U/T
the good economy Analytisk og heuristisk verktøy for å undersøke hvordan økonomi og versjoner av det gode henger sammen 2, 3, 20 U
tools of valuation Midlene en økonomi verdsetter med, f.eks. beregning av økosystemtjenester eller SWOT-analyse 3, 12–13 U
versions of economies Virkeligheter som iverksettes ulikt i ulike sammenhenger, og som kan motsi, forstyrre eller støtte hverandre 4 U
economization Prosessen der noe gjøres økonomisk; kritiseres for å gi lite rom for det ikke-økonomiske 5–6, 12 U
expert issue Bioøkonomien gjort til et spørsmål for eksperter og deres verktøy, ikke for samfunnet 1, 3, 12, 18 U
enterprise society Staten modellert etter bedriften i stedet for markedet; samfunn og bedrift smelter sammen 18–19 U
enact Brukes gjennomgående om hva dokumenter og strategier gjør med økonomien 2, 3, 4, 18 U

Hvordan personvern og private data forstås

Tema ikke behandlet. Artikkelen handler om bioøkonomi og tidligere norske økonomier [T].

Argumenter og funn

  • EU og OECD definerer bioøkonomien svært ulikt (biomasse mot bioteknologi); den norske strategien følger biomassedefinisjonen (s. 9–10) [U]. Begge versjonene tar for gitt at «bio» er godt (s. 10) [U].
  • I OECDs havøkonomi gjøres naturen beregnbar gjennom økosystemtjenester; økonomien blir bare god når naturen er fullt økonomisert (s. 11–12) [U].
  • SINTEF-rapporten gjør trusler om til «kriterier for vekst», slik at alvorlig risiko ikke reduserer vekstpotensialet (s. 13) [U]. Rapporten ble sitert i en stortingsmelding og sluttet seg til av Stortinget (s. 12) [U].
  • Verken OECDs eller den norske blå økonomien gir rom for politisk prosess, politikk eller samfunnshensyn (s. 14) [U].
  • På 1970-tallet begrenset Stortinget industriell vekst i fiskeoppdrett gjennom konsesjoner, og NOU 1977: 39 begrunnet havbruket med samfunnsmål som matproduksjon, arbeidsplasser og bosetting i distriktene (s. 14–15) [U].
  • Oljeøkonomien ble ikke sett som automatisk god; stortingsmeldingen fra 1973–74 siktet mot «et kvalitativt bedre samfunn» gjennom aktiv styring og moderat tempo (s. 15–17) [U].
  • En forklaring på fraværet av det politiske og samfunnsmessige er at det å realisere den gode økonomien er blitt en beregningsoppgave for eksperter (s. 18) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

  • Å avgjøre om økonomien er blitt god, er ikke målet (s. 2) [U].
  • Etter Weber er det valgte perspektivet aldri det eneste mulige; andre kan se fenomenene annerledes (s. 19) [U].
  • Beregning av økosystemtjenester skaper selv uløste utfordringer (s. 12) [U].

Hva kilden ikke dekker

  • Personvern, personopplysninger eller digital teknologi [T].
  • Hvordan dokumentene ble mottatt og brukt i praksis, utover SINTEF-eksempelet [T].

Mulig relevans for oppgaven

  • Et konkret eksempel på hvordan Asdal og kollegaer analyserer norske offentlige dokumenter, også stortingsmeldinger og en NOU, og kan dermed være en metodemodell [T].
  • Spørsmålet om et politikkfelt behandles som en ekspertsak eller som et samfunnsmessig og politisk spørsmål, kan også stilles til dokumenter om digitalt personvern [T].
  • Fremstiller dokumentene i oppgaven databruk som noe iboende godt (for innovasjon, effektivitet, velferd), kan artikkelens måte å undersøke «det gode» i politikkdokumenter være relevant [T].
  • Den historiske kontrasten (s. 4) kan gi idé til å sammenligne dagens dokumenter med eldre norske dokumenter om personvern eller registre [T].

Forbindelser til andre kilder

  • Asdal 2015 – samme førsteforfatter. Merk at «Asdal 2015» som siteres her, er en annen tekst (Enacting values from the sea, et bokkapittel) (s. 4, 20) [U]. Den praksisorienterte tilnærmingen til dokumenter er felles med issue-artikkelen [T].
  • Fourcade 2017 – sitert direkte, om det moralske som økonomiens utside (s. 5, 22) [U].
  • Foucault 2008 – artikkelen siterer Foucaults The Birth of Biopolitics (2008), ikke Panopticism (s. 5, 22) [U]. Koblingen til Foucault-teksten i kildelisten er tematisk [T].
  • Mazzucato 2018 – tematisk: stat, innovasjon og økonomisk politikk [T].

Nøkkelsitater

“This paper suggests the concept of ‘the good economy’ as an analytical tool for investigating how economic practice is entangled in versions of the good.” (s. 1)

“The bioeconomy is enacted as an expert issue, pursued by the tools of economic valuation, and based in the unquestioned idea that ‘the bio’ makes any economy good.” (s. 1)

“Yet in the documents themselves, these are not addressed or acknowledged” (s. 10)

“It will never automatically be good—it must be made into a good economy, through the determined policy and government of a social democratic nation state.” (s. 17)

“rather than being modelled upon the market, the state is being modelled upon the enterprise.” (s. 19)

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Er artikkelen mest nyttig for deg som metodeeksempel (hvordan lese norske politikkdokumenter), eller for argumentet om den gode økonomien?
  • Fremstiller dokumentene dine databruk som noe iboende godt? Hva er «det gode» i dem?
  • Behandles digitalt personvern i dokumentene som en ekspertsak eller som et samfunnsmessig og politisk spørsmål?
  • Vil en historisk kontrast med eldre norske dokumenter være nyttig i oppgaven, eller faller det utenfor?