Bear & Mathur 2015 – Remaking the Public Good¶

Kort fortalt

Dette er innledningen til et temanummer som tar til orde for en ny byråkratiantropologi med «fellesgodet» (the public good) i sentrum (s. 18) [U]. Forfatterne vil ta begrepet tilbake fra økonomifaget, fordi nye fellesgoder – blant annet åpenhet, budsjettdisiplin og desentralisering – tas i bruk av stater og overnasjonale organisasjoner (s. 18) [U]. De mener dette krever finmasket etnografi av teknikkene, virkningene og følelsene som følger med (s. 18) [U]. To indiske case viser hvordan innstramming i offentlige budsjetter gir begrensede samfunnskontrakter og det de kaller prekært medborgerskap (s. 22–27) [U].

Problemstilling og hovedpåstand¶

Hovedpåstand: byråkratier er uttrykk for en samfunnskontrakt mellom borgere og tjenestepersoner som sikter mot en utopisk orden; deres legitimitet hviler på påstanden om at de finnes for fellesgodets skyld (s. 18) [U].
De vil gå imot en mektig økonomisk definisjon av fellesgodet, som gjør institusjonenes etikk usynlig ved å gjøre markedsetikk om til et «nøytralt» teknokratisk mål (s. 20) [U].
Nye fellesgoder fører ikke bare til økonomisering av det politiske; de skaper konfliktlinjer og ulike forsøk på å virkeliggjøre fellesgodet (s. 20) [U].
De definerer fellesgodet på nytt som de ønskede idealene som anses å være til gode for alle, og som brukes som begrunnelse for radikale endringer i byråkratiet (s. 21) [U].

Teoretisk perspektiv¶

Weber om byråkrati og etisk livsførsel (via du Gay), og Foucaults The Birth of Biopolitics (s. 18, 20) [U].
De tar avstand fra synet på byråkratiet som jernbur, strukturell vold (Gupta), voldelig forenkling (Graeber) eller ren markedsagent (Harvey) (s. 19) [U].
De bygger på, men går videre fra, antropologien om revisjon og governmentality (Power, Strathern, Shore og Wright) (s. 20–21) [U].
Antropologi om etikk og affekt (Stoler, Navaro-Yashin, Laidlaw) (s. 21) [U].
Den økonomiske definisjonen de argumenterer mot: goder uten rivalisering og utestengning (Stiglitz, Samuelson) (s. 20) [U].

Empirisk materiale og kontekst¶

Mathur: over atten måneder med statsbyråkrater som gjennomførte NREGA, Indias lov om garantert arbeid på landsbygda, i delstaten Uttarakhand (s. 22) [U].
Bear: fjorten måneder (2008–2010) ved elven Hooghly, med studier av havnevesenet i Kolkatas innstramminger, båtfolk i sandhandelen og uformelle verftsarbeidere (s. 25) [U].
Korte sammendrag av de seks artiklene i temanummeret: Pakistan, en internasjonal tunfiskkommisjon, det skotske helsevesenet og innsynsloven der, tilbakeføring av land i Sør-Afrika, Peru og Italia (s. 28–31) [U].

Metode¶

Langvarig etnografi og deltakende observasjon på byråkratiske arenaer, der man følger politikken inn i dens sammensatte sosiale forviklinger (s. 19, 22) [U].
De kritiserer moralske avfeiinger av byråkratiet som sjelden bygger på langvarig deltakende observasjon (s. 19) [U].

Sentrale begreper¶

Begrep	Hvordan kilden definerer eller bruker det	Side	U/T
the public good	Ønskede idealer som anses å være til gode for alle, og som brukes som begrunnelse for å endre byråkratier	21	U
new public goods	Budsjettinnstramming, markedsretting, konsensus, åpenhet og desentralisering	19, 20, 28	U
økonomisk fellesgode	Definert ved at det ikke rivaliseres om det og ingen kan utestenges; forfatterne argumenterer mot dette	20	U
social contract	Det byråkratier uttrykker og prøver å gjøre konkret mellom borgere og institusjoner	18	U
precarious citizenship	Kontraktsfestet, avgrenset og delvis inkludering i forholdet til staten	22, 28	U
economization of the political	Det nye fellesgoder ofte sies å føre til; forfatterne mener det er å forveksle modeller med virkelighet	18, 20	U
documentary regimes	Dokumenter i desentraliserte byråkratier som fremmer spekulasjon og ustabile relasjoner	28, 30–31	U

Hvordan personvern og private data forstås¶

Tema ikke behandlet. Åpenhet og innsyn omtales som et nytt fellesgode (s. 29–30), men ikke personvern eller personopplysninger [T].

Argumenter og funn¶

I Uttarakhand kom unge fagfolk på midlertidige kontrakter i konflikt med fast ansatte, og arbeidet med NREGA sto stille i over seks uker på ett kontor (s. 23–24) [U].
Konflikten springer ut av ønsket om å omforme byråkratiet etter de nye fellesgodene budsjettinnstramming, åpenhet og profesjonell effektivitet (s. 24) [U].
Ved Hooghly tok båtfolket imot lisenser som en inkludering i staten, mens verftsarbeiderne kom til å se staten som illegitim (s. 25–27) [U].
Prekært medborgerskap handler ikke om absolutt inkludering og utestengning, men om kontraktsfestet, delvis inkludering (s. 28) [U].
Disse begrensede kontraktene gir ofte ikke rettferdighet, skaper motsetninger i institusjonene og gir ulikhet (s. 28) [U].
Åpenhet (transparency) er ikke det samme som åpenhet i betydningen openness (John om innsynsloven i Skottland, s. 29), og krav om åpenhet i Sør-Afrika ga mindre ansvarlighet (Zenker, s. 30) [U].
Dokumenter i desentraliserte byråkratier garanterer verken åpenhet, kunnskap eller rettigheter (Pinker, s. 30–31) [U].

Begrensninger kilden selv nevner¶

Elyachars periodisering av endringer i fellesgoder bør undersøkes nærmere; India alene reiser spørsmål ved vanlige periodiseringer (s. 21) [U].
Ellers: Ikke funnet i teksten.

Hva kilden ikke dekker¶

Personvern, personopplysninger eller digital teknologi [T].
Norge eller den nordiske velferdsstaten [T].
De seks artiklene er ikke med; bare forfatternes sammendrag av dem [T].

Mulig relevans for oppgaven¶

Gir en annen betydning av «public good» enn Fairfield og Engel: ikke en økonomisk kategori, men idealene byråkratier hevder å tjene [T].
Åpenhet fremstår her som et «nytt fellesgode» som kan få utilsiktede virkninger (s. 29–30). Står åpenhet sentralt i de norske dokumentene, kan dette være en nyttig linse [T].
Synet på dokumenter som del av samfunnskontrakter mellom stat og borger (s. 18–19, 30) kan kobles til hvordan dokumenter iverksetter personvern [T].
Den etnografiske metoden er ganske ulik dokumentanalyse, så overføringen må vurderes [T].

Forbindelser til andre kilder¶

Fairfield & Engel 2015 – tematisk og som kontrast: Fairfield og Engel bruker «public good» i streng økonomisk betydning, som Bear og Mathur uttrykkelig argumenterer mot (s. 20) [T].
Asdal et al. 2023 – tematisk: begge undersøker versjoner av «det gode» i stat og økonomi, og begge siterer Foucaults The Birth of Biopolitics [T].
Grimmelikhuijsen et al. 2013 – tematisk: åpenhet [T].
Mazzucato 2018 – tematisk: staten og offentlig verdi [T].

Nøkkelsitater¶

“In this introductory article, we call for a new anthropology of bureaucracy focused on ‘the public good’. We aim to recapture this concept from its classic setting within the discipline of economics.” (s. 18)

“Their legitimacy rests on claims that they manifest a constitutional agreement and exist for the public good.” (s. 18)

“the ethics of institutions are made invisible through a sleight of hand in which market ethics are turned into a ‘neutral’ technocratic measure of the public good.” (s. 20)

“we understand it to be those desirable ideals that are considered universally beneficial for everyone and are the rationale for radical changes to bureaucratic organizations.” (s. 21)

“John’s work shows that transparency is not the same as openness” (s. 29)

Åpne spørsmål til Rebekka¶

Er det fellesgodebegrepet, eller synet på byråkratiet som en samfunnskontrakt, som gjør teksten relevant for deg?
Hvilke idealer («public goods» i Bear og Mathurs forstand) hevder de norske dokumentene å tjene når de omtaler bruk av data?
Vil du stille denne betydningen av fellesgode opp mot Fairfield og Engels økonomiske betydning?
Er noen av de seks artiklene i temanummeret (for eksempel om åpenhet) relevante nok til å leses i sin helhet?