Marres 2007 – The Issues Deserve More Credit¶
Kort fortalt
Artikkelen undersøker det «saksorienterte» perspektivet på offentlig engasjement i politikken som er utviklet i STS, og hevder at STS ikke fullt ut har forklart hvorfor saksdannelse bør ses som en avgjørende del av demokratisk politikk (s. 759) [U]. Marres vender seg til Dewey og Lippmann, som så offentlig engasjement som utløst av kontroverser eksisterende institusjoner ikke klarer å løse (s. 759, 767) [U]. Hun foreslår å skille mellom saksformuleringer som «offentliggjør» og som «avoffentliggjør» (s. 772) [U]. Hun argumenterer også for at analyse av folks «tilknytninger» (attachments) kan fange mer enn analyse av innramming (s. 774–775) [U].
Problemstilling og hovedpåstand¶
- Spørsmål: hvorfor må en objektorientert politikk ha form av demokratisk politikk? STS-forskningen gir ikke noe eksplisitt svar (s. 760) [U].
- Hovedpåstand: Lippmann og Dewey gir argumenter for STS-påstanden om at offentlig engasjement utløses av saker og har som mål å håndtere dem (s. 770) [U].
- De flyttet formålet med offentlig engasjement fra viljesdannelse til saksdannelse (s. 769) [U].
- En sosio-ontologisk tilnærming med vekt på tilknytninger er et alternativ til diskursanalyse av hvordan saker rammes inn (s. 759) [U].
Teoretisk perspektiv¶
- STS-arbeider om offentlig engasjement: Irwin, Wynne, Jasanoff (publikums møte med vitenskapen), og Latour, Callon, Lascoumes og Barthe (hybride fora, matters of concern) (s. 760–762) [U].
- Feltstudier av Barry (veiprotester) og Gomart og Hajer (Hoeksche Waard) (s. 764) [U].
- Pragmatisme: Lippmanns Public Opinion og The Phantom Public, og Deweys The Public and Its Problems (s. 766) [U].
- Innrammingsteori (Goffman, Entman) som tilnærmingen hun setter seg opp mot (s. 772) [U].
- Gomart og Hennions begrep «attachment» (s. 774) [U].
- Hun skiller mellom «objektivistiske», «diskursivistiske» og «sosio-ontologiske» forståelser av saker (s. 776, note 2) [U].
Empirisk materiale og kontekst¶
- Ingen egen empiri. Teoretisk artikkel som bygger på eksisterende STS-studier: Wynnes sauebønder i Cumbria etter Tsjernobyl, Michael og Brown om xenotransplantasjon, Barry om veiprotester (s. 764, 773–774) [U].
Metode¶
- Begrepsmessig argument: kritisk gjennomgang av STS-tilnærminger, en lesning av Lippmann–Dewey-debatten og et forslag til hvordan STS-begreper kan utdype det pragmatiske standpunktet (s. 760–775) [T – karakteristikk].
Sentrale begreper¶
| Begrep | Hvordan kilden definerer eller bruker det | Side | U/T |
|---|---|---|---|
| issue formation / issue articulation | Det å formulere saker av offentlig interesse; det demokratiske prosesser handler om, ifølge STS | 761–762 | U |
| issue vs. problem | «Issue» passer bedre enn «problem», fordi saker må formuleres aktivt og ikke nødvendigvis kan løses | 768 | U |
| public | (Dewey) Alle som berøres av indirekte konsekvenser av handlinger i så stor grad at det må tas hånd om | 767–768 | U |
| publicizing / de-publicizing articulations | Formuleringer som åpner en sak for engasjement utenfra, mot formuleringer som hindrer det | 772 | U |
| socio-ontological | Saker som sammenfiltringer av materielle og sosiale forbindelser, ikke bare diskurs | 762–763, 776 | U |
| attachment | (Gomart og Hennion) En relasjon preget av både aktiv forpliktelse og avhengighet | 774 | U |
| frames | Ideer og verdier som velger ut sider ved virkeligheten; ligger utenfor sakene og tas vanligvis for gitt | 772, 774 | U |
| hybrid forum | (Callon m.fl.) Ulike aktører definerer i fellesskap problemene de er innvevd i | 762 | U |
Hvordan personvern og private data forstås¶
Tema ikke behandlet [T].
Argumenter og funn¶
- STS-tilnærmingene til saksdannelse er underutviklet: de holder ikke konsekvent fast ved det sosio-ontologiske synet, kan leses «uten saker», og er opptatt av organiserte deltakelsesarrangementer (s. 763) [U].
- Latour og Callon lager selv prosedyremodeller for demokratiet, i stedet for å overføre laboratoriestudienes kritikk av metode til demokratiet (s. 763–764) [U].
- Det vanlige synet er at Lippmann–Dewey-debatten står mellom ekspertstyre og deltakelse; Marres understreker at begge beskrev demokratisk politikk som en praksis for saksdannelse (s. 766) [U].
- Deweys definisjon av offentlige saker er for «objektivistisk» sett fra STS, fordi saker må formuleres for å regnes som saker (s. 768, 770) [U].
- Å formulere en offentlig sak er å vise at eksisterende institusjoner ikke er rustet til å håndtere den, og at det trengs utenforstående (s. 772) [U].
- Aktører er ikke bare felles, men også motstridende innvevd i saker (s. 773) [U].
- Innrammingsanalyse fanger ikke forskjellen mellom formuleringer som offentliggjør og avoffentliggjør, fordi rammer ligger utenfor sakene (s. 774) [U].
- Forsøk på å offentliggjøre en sak kan mislykkes, slik at det ikke oppstår noe offentlig engasjement (s. 776) [U].
Begrensninger kilden selv nevner¶
- Fremstillingen reiser grunnleggende spørsmål hun ikke kan besvare her, som statusen til forbindelsene i saker og hvordan institusjoner handler på saker (s. 773) [U].
- Det er langt fra selvsagt hvilke forsøk på å åpne saker som regnes som «offentlig engasjement» (s. 775) [U].
- Deweys eksperimentelle tilnærming til institusjonsutforming kan virke uforpliktende (s. 777, note 7) [U].
Hva kilden ikke dekker¶
- Offentlige dokumenter som analyseobjekt [T].
- Personvern eller data [T].
Mulig relevans for oppgaven¶
- Skillet mellom formuleringer som offentliggjør og avoffentliggjør (s. 772), kan være et verktøy for å lese om norske dokumenter åpner eller lukker personvern som offentlig sak [T].
- Asdal 2015 hevder at det å bli en sak kan bety å bli lukket; Marres 2007 skiller allerede mellom formuleringer som åpner og lukker (s. 772). Forholdet mellom de to er verdt å avklare [T].
- Kritikken av innrammingsanalyse (s. 772, 774) kan være viktig hvis Rebekka vurderer innramming som metode [T].
Forbindelser til andre kilder¶
- Asdal 2015 – Asdal siterer denne artikkelen som del av STS-litteraturen om issues og skriver at hennes analyse peker mot nesten motsatt tolkning [T – fra Asdal-kortet].
- Marres 2005 – kapitlet fra 2005 dekker den samme lesningen av Lippmann og Dewey i kortere form [T]. Denne artikkelen siterer Marres 2005, men det er doktoravhandlingen No Issue, No Public (s. 779) [U].
- Latour & Woolgar 1986 – Marres viser til laboratoriestudiene på 1980- og 1990-tallet og deres «vending mot objektet» (s. 763) [U]; Laboratory Life siteres ikke ved navn [T].
Nøkkelsitater¶
“It does not, however, fully answer the question of why issue formation should be appreciated as a crucial dimension of democratic politics.” (s. 759)
“They proposed a shift in the purpose of public involvement from will formation to issue formation.” (s. 769)
“As public issues depend on outside involvement for their settlement, the difference between ‘publicizing’ and ‘de-publicizing’ issue articulations is of central importance.” (s. 772)
“When accounting for public involvement in politics, we should focus not only on the frames that actors mobilize to enact their concern with issues, but also on their attachments to things and people.” (s. 775)
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Åpner norske personverndokumenter personvern for offentlig engasjement, eller behandler de det som noe eksisterende institusjoner kan håndtere?
- Vurderer du innramming som metode? Hvordan forholder du deg i så fall til Marres' kritikk?
- Hvem, om noen, fremstår som «berørt» eller «tilknyttet» i dokumentene dine?
- Ser du Asdal og Marres som enige eller uenige om hva det vil si at noe blir en sak?