Sak (issue)¶

Definisjoner i kildene¶

Kilde	Definisjon/bruk	Side	U/T
Marres 2005	En sak der konsekvensene rekker ut over dem som er direkte involvert; det er dette som kaller frem en offentlighet	3, 9, 14	U
Marres 2007	Issue passer bedre enn problem, fordi saker må formuleres aktivt og ikke nødvendigvis kan løses	768	U
Marres 2007	Saksformuleringer kan offentliggjøre eller avoffentliggjøre en sak	772	U
Asdal 2015	Å gjøre noe til en sak kan også gjøre det til en non-issue, håndtert av sakkyndige, med de berørte holdt utenfor	75, 87	U
Asdal 2015	Sakliggjort / Sache: gjort til en sak, med vekt på den relevante tingen	87	U
Asdal et al. 2023	Bioøkonomien iverksettes som en expert issue	1	U
Gros et al. 2017	Materielle offentligheter (Marres): offentligheter materialiseres gjennom et forum og en sak; «descaling» flytter debatten ned under de politiske spørsmålene	75, 79	U

Hos Marres åpner en sak for offentlig engasjement (Marres 2005, s. 3) [U]. Hos Asdal kan saken også lukkes (Asdal 2015, s. 87) [U]. Marres 2007 har likevel selv et skille mellom formuleringer som åpner og lukker (s. 772) [U]. Se klyngen dokumenter-saker for en nærmere drøfting [T].
Asdal bruker også det norske ordet sak og det tyske Sache, med en annen betydning enn det engelske issue (s. 87) [U].

Issue og problem: Marres skiller de to (2007, s. 768) [U].
Issue og innramming (frame): Marres 2007 mener at rammer ligger utenfor sakene og ikke fanger forskjellen mellom å åpne og lukke (s. 772, 774) [U].
Sak på norsk: ordet brukes både om en offentlig sak og om en forvaltningssak [T]. Det kan gi tvetydighet i en norsk analyse [T].

Ikke brukt som begrep på primærkortene [T]. NOU 2022:11 ønsker at personvern skal løftes ut av ekspertsirklene og bli et spørsmål i samfunnsdebatten (s. 9) [U].