Styring og overvåking¶

Mangler kort

To kilder mangler PDF og har ikke kort: foucault2007security (Foucault 2007, Security, Territory, Population) og stahl2019sousveilling (Stahl & Kaempf 2019). Siden bygger på de fem andre. Foucault 2008 er et utdrag med OCR-feil (se kortet).

Hva klyngen handler om¶

Klyngen samler tekster om overvåking og makt, fra statlig etterretning til selskapers sporing av forbrukere [T]. Foucaults tekst om panoptisme er den klassiske referansen: synlighet som får den overvåkede til å disiplinere seg selv (Foucault 2008, s. 6–7) [U].

To tekster handler om Snowden-avsløringene. Bauman et al. 2014 beskriver et overnasjonalt nettverk av etterretningstjenester og selskaper som visker ut skillet mellom innenlands og utenlands (s. 122–126) [U]. Gros et al. 2017 analyserer hvordan Europaparlamentets høringer gjorde Snowden-filene til offentlige bevis og fordelte ansvar (s. 73) [U].

To tekster handler om kommersiell datainnsamling. Fourcade 2017 beskriver hvordan digital kapitalisme henter verdi fra data om folk (s. 661) [U]. Ruckenstein & Granroth 2020 viser hvordan finske forbrukere reagerer på målrettet reklame med frykt, irritasjon og glede (s. 17) [U].

Kildene i klyngen¶

Kilde	Hovedpåstand i én setning	Rolle i klyngen (sentral/perifer)
Bauman et al. 2014	Debatten etter Snowden kan ikke begrenses til overvåking mot personvern; mye mer står på spill (s. 121) [U]	Sentral [T]
Gros et al. 2017	Høringene gjorde Snowden-filene til gyldige bevis, men debatten ble «skalert ned» til tekniske og juridiske løsninger (s. 73, 79, 86) [U]	Sentral [T]
Foucault 2008	Panoptikon er en generaliserbar modell for makt gjennom synlighet (s. 9) [U]	Klassisk bakgrunn [T]
Fourcade 2017	Økonomisk verdi skapes både når folk innrettes etter systemet og når de avviker fra normen (s. 661) [U]	Perifer [T]
Ruckenstein & Granroth 2020	Forbrukerne vil ha motstridende ting: mindre sporing og mer relevante prediksjoner (s. 12) [U]	Perifer; eneste nordiske empiri [T]
Foucault 2007	Mangler PDF	–
Stahl & Kaempf 2019	Mangler PDF	–

Felles spørsmål og antakelser¶

Usynlighet og naturalisering går igjen:
- Bauman et al. beskriver overvåkingen som flytende og vanskelig å gripe, og uroen over metadata som «kafkask» (s. 141) [U].
- Fourcade skriver at den mest effektive datainfrastrukturen er «bakt inn i bakgrunnen» (s. 672) [U].
- Ruckenstein & Granroth skriver at innsamling av personopplysninger er blitt naturalisert (s. 14) [U].
- Foucault beskriver derimot en makt som er synlig, men umulig å verifisere (s. 6) [U].
- Om de digitale formene for overvåking er mer usynlige enn den panoptiske, er et spørsmål tekstene reiser, men ikke avgjør [T].
Grensen mellom stat og selskap: data samlet inn for kommersielle formål overleveres til etterretningstjenester (Bauman et al. 2014, s. 123) [U]. Selskapene i Europaparlamentets høringer sa at de bare fulgte lovlige pålegg (Gros et al. 2017, s. 85) [U].
Folks aksept: Bauman et al. beskriver at folk tok avsløringene med overraskende sinnsro (s. 142–143) [U]. Ruckenstein & Granroth beskriver at gleden ved relevant reklame kan overstyre personvernbekymringer (s. 21) [U].

Uenigheter og spenninger¶

Normativ kritikk eller materielle praksiser? Gros et al. plasserer Bauman et al. 2014 i en litteratur som gir viktig politisk kritikk, men gir mindre oppmerksomhet til de konkrete og situerte praksisene der overvåking blir kjent, bestridt og regulert (Gros et al. 2017, s. 75) [U]. De gjør samtidig et unntak for Bauman et al. s. 124 («but see») (Gros et al. 2017, s. 75) [U]. På Bauman et al. s. 124–125 beskriver forfatterne hvordan analytikerne arbeider med relasjoner og visualiseringer (Bauman et al. 2014, s. 124–125) [U]. Begge sider er sjekket mot kildetekstene.
Storebror og Panoptikon: Bauman et al. skriver at frykten for Storebror stort sett er irrelevant; problemet er troen på systemer som «leser» stordata (s. 125) [U]. Det kan leses som et innspill til hvor godt klassiske overvåkingsbilder passer, men Bauman et al. diskuterer ikke Foucaults Panoptikon direkte på disse sidene [T].
Fourcade og Callon: Fourcade mener Callon tar feil i at markedsinnretninger bare skaper kalkulerende aktører (s. 672) [U]. Callon er ikke med i kildelisten, men uenigheten berører hvordan markeder forstås i Asdal et al. 2023, som også kritiserer økonomiseringslitteraturen (s. 5–6) [T].

Begrepsbruk¶

Overvåking: brukes om etterretning (Bauman et al., Gros et al.), om disiplin (Foucault) og om kommersiell sporing, dataveillance (Ruckenstein & Granroth, s. 13) [U]. Ordet dekker altså svært ulike praksiser i klyngen [T].
Personvern: Bauman et al. skiller mellom retten til privatliv som overordnet menneskerett og vern av personopplysninger som en plikt avledet av den (s. 131–132) [U]. Gros et al. viser at personvern i høringene ble fremstilt som del av europeisk identitet (s. 85–86) [U].
Offentlighet: Gros et al. bruker Marres' begrep om materielle offentligheter (s. 75) [U]; Ruckenstein & Granroth skriver at det svekker offentligheten når folk står alene med algoritmene (s. 22) [U].
Det er ikke laget egne begrepssider ennå (docs/begreper/).

Forbindelser til andre klynger¶

Dokumenter og saker: Gros et al. bygger på Marres (s. 73, 75) [U], og metoden – å analysere et offisielt forum og dokumentene – ligger nær Asdal [T]. Se dokumenter-saker.
Personvern og rett: Bauman et al. og Solove kritiserer begge «balanse»-rammen (Bauman et al. 2014, s. 137; Solove 2011, s. 34–37) [U]. Se personvern-rett.
Demokrati og tillit: Steiger 2019 bruker NSA-overvåkingen som ett av tre case (s. 74–78), og Hankey et al. 2018 beskriver Snowden som første steg i et kulturelt skifte (s. 25) [U]. Se demokrati-tillit.
Stat og politikk: Bauman et al. nevner Norge som støttespiller for FNs resolusjon om personvern i 2013 (s. 133–134) [U]. NOU 2022:11 omtaler Snowden-avsløringene og panoptikon-effekten i drøftingen av nedkjølingseffekter (s. 32–33) [U].

Mulig bruk i oppgaven [T]¶

Klyngen gir begreper for overvåking og makt som kan hjelpe med å lese hvordan dokumentene beskriver statens databruk, men de fleste tekstene handler om etterretning eller selskaper, ikke om velferd og forvaltning [T].
Gros et al. kan være et metodisk eksempel på hvordan et offisielt forum gjør en sak offentlig og fordeler ansvar [T].
«Descaling» (Gros et al. 2017, s. 79) og naturalisering (Ruckenstein & Granroth 2020, s. 14; Fourcade 2017, s. 672) kan være linser for om dokumentene gjør politiske spørsmål om data tekniske eller selvsagte [T].

Åpne spørsmål til Rebekka¶

Har du PDF-ene for Foucault 2007 og Stahl & Kaempf 2019?
Er overvåking et eget tema i oppgaven, eller bakgrunn for statens bruk av data mer generelt?
Bruker du Foucault som overvåkingsteori (Panoptikon) eller som governmentality-teori (Foucault 2007), eller begge?
Hører Fourcade og Ruckenstein & Granroth hjemme her, eller i klyngen om personvern?