Gå til innhold

EEAS 2025 – 3rd Report on FIMI Threats

Kildens rolle

Dette er en rapport fra en EU-institusjon, ikke forskning. Kildelisten fører den som sekundær, men PLAN.md nevner den blant kildene der rollen (analyseobjekt eller kunnskapskilde) skal avklares med Rebekka.

Kort fortalt

EUs utenrikstjeneste (EEAS) legger frem sin tredje årlige rapport om utenlandsk informasjonsmanipulasjon og påvirkning (FIMI) (s. 1) [U]. Det nye er «FIMI Exposure Matrix», et verktøy for å klassifisere kanaler etter hvor tett de er knyttet til en trusselaktør, fra offisielle statskanaler til ikke-attribuerte, «statsnære» kanaler (s. 5, 14–19) [U]. Brukt på 505 hendelser og om lag 38 000 kanaler i 2024 kartlegger rapporten russisk og kinesisk infrastruktur og konkluderer med at de offisielle kanalene bare er «toppen av isfjellet» (s. 5) [U]. FIMI beskrives som en sikkerhetstrussel som krever innsats fra hele samfunnet (s. 38) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

  • Rapporten spør hvordan FIMI-operasjoner kan avsløres og tilskrives en aktør (s. 7) [U].
  • Hovedpåstand: FIMI er ikke et sporadisk påvirkningsverktøy, men et strategisk instrument i trusselaktørenes utenrikspolitikk (s. 38) [U].
  • Skjulte, ikke-attribuerte nettverk utgjør 76,5 % av kanalene som er undersøkt, og vil trolig fortsatt være sentrale (s. 20, 38) [U].

Teoretisk perspektiv

  • Ingen akademisk teoriramme. Bygger på EEAS' tidligere FIMI-metodikk og responsrammeverk, ABCDE-rammeverket, og metoder fra cybertrusseletterretning (STIX, «kill chain») (s. 4, 7, 14) [U].

Empirisk materiale og kontekst

  • 505 FIMI-hendelser mellom 4. november 2023 og 4. november 2024, med 38 000 kanaler på 25 plattformer og over 68 000 innholdselementer (s. 9) [U].
  • Casestudier: russisk FIMI rettet mot valget og EU-folkeavstemningen i Moldova i 2024, russisk FIMI i Afrika og kinesiske «påvirkning til leie»-operasjoner (s. 29–37) [U].
  • Kontekst: EUs verktøykasse mot FIMI og de første EU-sanksjonene for FIMI i desember 2024 (s. 2, 4) [U].

Metode

  • Overvåking av åpne kilder, hendelser kodet i STIX-format, og nettverksanalyse av 2055 kjernekanaler (s. 9, 20) [U].
  • Klassifisering etter tekniske og atferdsmessige indikatorer, fra åpne, proprietære og graderte kilder (s. 16–18) [U].

Sentrale begreper

Begrep Hvordan kilden definerer eller bruker det Side U/T
FIMI Et stort sett ikke-ulovlig mønster av manipulerende, tilsiktet og koordinert atferd som truer verdier, prosedyrer og politiske prosesser 4 U
FIMI Exposure Matrix Fire kategorier: offisielle statskanaler, statskontrollerte medier, statstilknyttede kanaler, statsnære kanaler 14–15 U
coordinated inauthentic behaviour (CIB) Organisert villedning gjennom nettverk av falske kontoer 4 U
attribution Å identifisere den ansvarlige trusselaktøren; den endelige avgjørelsen er politisk 4, 19 U
information laundering Å skjule hvor innhold kommer fra ved å sende det gjennom mellomledd 24 U
whole-of-society approach Den eneste farbare veien mot FIMI 7, 38 U

Hvordan personvern og private data forstås

  • Ikke et tema. Personvern dukker bare opp som en rettslig begrensning på forskeres tilgang til proprietære data (s. 18) [U].
  • Rapporten bygger selv på innsamling og analyse av store mengder data om kanaler på nett (s. 9, 16–18) [U].

Argumenter og funn

  • Ukraina var hovedmålet (257 hendelser), fulgt av Frankrike, Tyskland og Moldova (s. 9–10) [U].
  • X sto for 88 % av aktiviteten som ble oppdaget (s. 5, 10) [U].
  • Botnettverk og CIB-kontoer utgjorde 73 % av kanalene som ble registrert (s. 11) [U].
  • Om lag 41 hendelser brukte KI til å manipulere informasjon, hovedsakelig dypforfalskninger og automatisert spredning (s. 11) [U].
  • Russlands infrastruktur er desentralisert og tilpasset regioner; Kinas er sentralisert og synkronisert (s. 20) [U].
  • Kampanjer som beskrives: Doppelgänger, False Façade, Portal Kombat, African Initiative, HaiEnergy, Paperwall (s. 26–28, 35–36) [U].
  • Miljøet som arbeider mot FIMI, møter hindringer i tilgangen til data og mindre politisk og økonomisk støtte (s. 7) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

  • Dataene gjenspeiler bare en begrenset del av trusselaktørenes aktivitet og bør ikke brukes til å trekke slutninger om generelle trender (s. 6, 9) [U].
  • EEAS dekker ikke alle regioner eller språk (s. 9) [U].
  • Den faktiske rekkevidden og virkningen av botnettverkene er uklar (s. 11) [U].

Hva kilden ikke dekker

  • Norge [T].
  • Statens egen bruk av borgernes personopplysninger [T].

Mulig relevans for oppgaven

  • Viser hvordan en EU-institusjon rammer inn informasjonsrommet som et sikkerhetsdomene, noe som kan være en kontekst for norske dokumenter om digital motstandskraft [T].
  • Omfatter oppgaven hvordan staten samler inn data for å møte trusler, viser rapporten hvordan overvåking og attribusjon begrunnes [T].
  • Om dette er et analyseobjekt eller en kunnskapskilde, må avklares (se advarselen over) [T].

Forbindelser til andre kilder

Nøkkelsitater

“Our information space has become a geopolitical battleground.” (s. 2)

“It demonstrates how official and attributed channels are only the tip of the iceberg of FIMI activities.” (s. 5)

“The analysis of FIMI operations presented in this report reaffirms that FIMI is not a sporadic tool of influence, but a strategic instrument embedded in the foreign policy toolbox of threat actors.” (s. 38)

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Er denne rapporten et analyseobjekt (hva EU sier) eller en kunnskapskilde (om FIMI)?
  • Er informasjonsmanipulasjon en del av hvordan du forstår «digitalt personvern», eller et beslektet, men eget tema?
  • Viser norske dokumenter til EUs arbeid med FIMI?