Stat og politikk¶
Liten klynge
Klyngen har bare to kilder: én sekundærkilde (Mazzucato 2018) og ett primærdokument (NOU 2022:11). Det er derfor lite å sammenfatte. Siden beskriver hva de to sier, og peker på forbindelser til de andre klyngene.
Primærdokument i klyngen
NOU 2022:11 er et primærdokument. Siden beskriver bare hva NOU-en selv sier, uten å analysere den eller bruke teoribegreper på den.
Hva klyngen handler om¶
Klyngen samler kilder om statens rolle og politikkutforming [T]. Mazzucato 2018 handler om oppdragsorientert innovasjonspolitikk og hevder at staten må forme og skape markeder, ikke bare rette opp markedssvikt (s. 803, 806–807) [U].
NOU 2022:11 er Personvernkommisjonens utredning om personvernets stilling i Norge. Den etterlyser en nasjonal personvernpolitikk og mener at digitaliseringen skjer på bekostning av personvernet (s. 9, 11) [U]. NOU-en er det sentrale primærdokumentet i kildelisten [T].
Kildene i klyngen¶
| Kilde | Hovedpåstand i én setning | Rolle i klyngen (sentral/perifer) |
|---|---|---|
| Mazzucato 2018 | Oppdrag krever at staten former og skaper markeder; spørsmålet er hva slags offentlig og hva slags privat (s. 803, 808) [U] | Sekundærkilde [T] |
| NOU 2022:11 | Primærdokument: digitaliseringen skjer på bekostning av personvernet, og regjeringen bør utforme en personvernpolitikk (s. 9, 11) [U] | Primærdokument |
Felles spørsmål og antakelser¶
- Begge tekstene handler om hva staten skal gjøre i møte med ny teknologi og nye markeder [T].
- Mazzucato vil at arbeidet med å definere oppdrag skal åpnes for flere aktører og sivilsamfunnet (s. 808–809) [U]. NOU-en vil at personvern skal løftes ut av ekspertsirklene og bli et spørsmål i samfunnsdebatten (s. 9) [U].
- Mazzucato nevner digitale løsninger og kunstig intelligens bare som mulige områder for oppdrag (s. 811) [U]. Personvern behandles ikke [T].
Uenigheter og spenninger¶
- Kildene tar ikke stilling til hverandre, og det er ingen direkte uenighet å vise [T].
- En mulig spenning, formulert som spørsmål: Mazzucato beskriver staten som en aktør som tar risiko og former markeder (s. 806–809) [U]. NOU-en beskriver en digitaliseringspolitikk som er ambisiøs på vegne av forvaltningen, og etterlyser en personvernpolitikk som kan «balansere» den (s. 73) [U]. Om disse to bildene av staten står i spenning, er et spørsmål for Rebekkas analyse [T].
Begrepsbruk¶
- Offentlig verdi / fellesgode: Mazzucato foretrekker public value fremfor public good, og skriver at fellesgodebegrepet ofte har vært brukt til å begrense offentlige aktører (s. 807, 809) [U]. NOU-en kaller personvern et samfunnsgode og en kollektiv og solidarisk verdi (s. 9–10, 31) [U]. Sammen med Fairfield & Engel og Bear & Mathur gir dette fire ulike bruksmåter av ordet «gode» i kildelisten [T].
- Innovasjon: Mazzucato skriver at innovasjon har både takt og retning (s. 803) [U]. NOU-en vil at en personvernpolitikk skal fremme personvernvennlig innovasjon (s. 12) [U].
- Det er ikke laget egne begrepssider ennå (
docs/begreper/).
Forbindelser til andre klynger¶
- Dokumenter og saker: Asdal knytter sjangeren sakkyndige utredninger til dagens NOU-er (Asdal 2015, s. 82) [U]. Asdal et al. 2023 analyserer norske politikkdokumenter, blant annet en NOU fra 1977, og hvordan staten modelleres etter bedriften (s. 14–15, 18–19) [U]. Se dokumenter-saker.
- Personvern og rett: NOU-en sammenligner personvern med miljø- og klimadebatten og «allmenningens tragedie» (s. 32) [U]. Fairfield & Engel beskriver personvern som et fellesgode med sosiale dilemmaer (s. 423) [U]. Om NOU-en og Fairfield & Engel bruker samme tankefigur, er et spørsmål for Rebekka [T]. Se personvern-rett.
- Demokrati og tillit: NOU-en legger vekt på tillit til offentlig forvaltning og viser til OECDs tillitsmåling (s. 61) [U]. Se demokrati-tillit.
- Styring og overvåking: NOU-en drøfter nedkjølingseffekter, panoptikon og Snowden (s. 32–33) [U]. Se styring-overvaking.
Mulig bruk i oppgaven [T]¶
- Mazzucato kan gi vokabular for å lese hvordan dokumenter beskriver staten som aktør i den datadrevne økonomien, for eksempel stortingsmeldingen Data som ressurs, som NOU-en viser til (s. 60) [T].
- Klyngen kan bli større hvis Rebekka legger inn flere primærdokumenter, for eksempel stortingsmeldinger eller Datatilsynets rapporter, som PLAN.md foreslår [T].
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Skal NOU 2022:11 ligge i denne klyngen, eller er den et eget utgangspunkt som alle klyngene leses opp mot?
- Finnes det flere primærdokumenter som bør inn, for eksempel Data som ressurs (Meld. St. 22 (2020–2021)) eller digitaliseringsstrategien?
- Er Mazzucato med som teori om staten eller som eksempel på en politisk diskurs?
- Trenger klyngen flere sekundærkilder om staten og digitaliseringspolitikk?