Tillit¶
Grunnlag
OECD 2022, som trolig handler om tillit, mangler PDF og er ikke med.
Definisjoner i kildene¶
| Kilde | Definisjon/bruk | Side | U/T |
|---|---|---|---|
| Warren 2018 | Et individs vurdering av at en annen er motivert og kompetent til å handle i hennes interesse uten å bli kontrollert | 75 | U |
| Warren 2018 | Sosial tillit, førsteordens institusjonell tillit (til etater som forvalter en «offentlig tillit») og annenordens institusjonell tillit (til reglene for politisk konflikt) | 76, 82–91 | U |
| Warren 2018 | Demokratisk deltakelse bør innebære «engasjert mistillit» | 80 | U |
| Grimmelikhuijsen et al. 2013 | (Rousseau m.fl.) En psykologisk tilstand med vilje til å gjøre seg sårbar, basert på positive forventninger; pålitelighet som kompetanse, velvilje og ærlighet | 577 | U |
| Abiteboul & Stoyanovich 2019 | Åpenhet og ansvarlighet er «iboende knyttet» til tillit, særlig når algoritmer brukes i offentlige prosesser | 4 | U |
| Fairfield & Engel 2015 | Når skoler og reklame lærer at ingen kan stoles på nett, kan det undergrave samarbeid basert på gjensidighet | 448 | U |
| Hankey et al. 2018 | Velgerne kan miste troen både på reguleringen og på den demokratiske prosessen | 5 | U |
| Latour & Woolgar 1986 | Troverdighet (credibility) knytter økonomiske og erkjennelsesteoretiske begreper sammen | 238–239 | U |
Hvor bruken spriker¶
- Warren skiller mellom flere former for tillit og ser mistillit til politiske institusjoner som en demokratisk ressurs (s. 76–80) [U]. Grimmelikhuijsen et al. måler tillit som én opplevd pålitelighet med tre dimensjoner (s. 577) [U].
- Abiteboul & Stoyanovich knytter åpenhet og tillit sammen (s. 4) [U]. Grimmelikhuijsen et al. finner at åpenhet har en dempet og iblant negativ effekt på tillit (s. 575) [U]. Se åpenhet [T].
Begreper som lett blandes sammen med dette¶
- Tillit og åpenhet: åpenhet presenteres ofte som et middel for tillit, men Grimmelikhuijsen et al. og Warren mener begge at åpenhet ikke er nok alene (Grimmelikhuijsen et al. 2013, s. 584; Warren 2018, s. 91) [U].
- Tillit og troverdighet: Latour & Woolgars credibility handler om vitenskapelig kreditt, ikke om borgernes tillit til staten (s. 238–239) [U].
- Tillit og legitimitet: Bear & Mathur skriver at byråkratiers legitimitet hviler på påstanden om at de tjener fellesgodet (s. 18) [U]. Legitimitet og tillit er ikke det samme [T].
Hvordan begrepet brukes i primærdokumentene¶
- NOU 2022:11:
- Tillit til offentlig forvaltning er en forutsetning for et velfungerende demokrati (s. 61) [U].
- Kommisjonen viser til OECDs måling fra 2021, der 77 % av nordmenn hadde tillit til myndighetene (s. 61) [U].
- Forholdet mellom den registrerte og myndighetene er preget av en asymmetrisk maktbalanse, og forvaltningen har derfor en særlig forpliktelse til å skape og bevare tillit (s. 61) [U].
- Viderebehandling i strid med innbyggernes forventninger kan oppleves som et tillitsbrudd (s. 62) [U].
- FFI-rapporten:
- Rapporten regner forsøk på å undergrave tilliten til politikere, myndigheter og demokratiet som negativ påvirkning (Sivertsen et al. 2026, s. 13–14) [U].
- Den beskriver at påvirkningen retter seg mot rammene for meningsdannelse, blant annet tillit (s. 127) [U].
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Hvilken tillit appellerer dokumentene til: tillit til etatene, til politikerne eller til reglene (Warrens skille)?
- Fremstilles mistillit i dokumentene som et problem eller som en ressurs?
- Har du OECD 2022, og er det den samme rapporten NOU-en viser til?