Personvern som begrep, rett og regulering¶

Mangler kort

To kilder mangler PDF og har ikke kort: bennett2018gdpr (Bennett 2018) og vandijk2016risk (van Dijk et al. 2016). Siden bygger på de seks andre. Fairfield & Engel og Solove er også bare delvis lest (se kortene).

Hva klyngen handler om¶

Klyngen samler tekster som gir svar på hva personvern er, og hvordan det bør vernes [T]. Kildene kommer fra ulike fag: rettsfilosofi (Solove), økonomi og rett (Fairfield & Engel), eksperimentell økonomi (Cloos et al.), menneskerett (Alegre), jus og etikk (Vedder & Naudts) og informatikk (Abiteboul & Stoyanovich) [T].

Et gjennomgående tema er om personvern er noe individuelt eller noe kollektivt. Solove hevder at personvern må forstås som en samfunnsverdi, ikke bare en individuell rettighet (Solove 2011, s. 47) [U]. Fairfield & Engel hevder at gruppen, ikke individet, er den relevante enheten (Fairfield & Engel 2015, s. 456) [U]. Vedder & Naudts mener at GDPRs vekt på den enkelte registrerte passer dårlig når algoritmer virker på grupper (Vedder & Naudts 2017, s. 218) [U].

Et annet tema er forholdet mellom personvern og regulering av data og algoritmer. Abiteboul & Stoyanovich beskriver GDPR som rettet mot den registrertes innsyn og kontroll (s. 2) [U]. Alegre og Vedder & Naudts hevder begge at personvernretten ikke rekker langt nok (Alegre 2021, s. 6; Vedder & Naudts 2017, s. 219) [U].

Kildene i klyngen¶

Kilde	Hovedpåstand i én setning	Rolle i klyngen (sentral/perifer)
Solove 2011	Nothing-to-hide-argumentet bygger på et feilaktig syn på personvern som hemmelighold; personvern er en samfunnsverdi (s. 27, 47) [U]	Sentral [T]
Fairfield & Engel 2015	Personvern er et fellesgode i streng økonomisk forstand, og gruppen er den relevante enheten (s. 423, 456) [U]	Sentral [T]
Vedder & Naudts 2017	Ansvarlighet for algoritmer kan ikke bygge bare på personvernretten (s. 219) [U]	Sentral [T]
Alegre 2021	Personvern er en inngangsport; tankefriheten trenger eget vern (s. 2, 8) [U]	Perifer [T]
Abiteboul & Stoyanovich 2019	Juridiske og etiske normer må bygges inn i datasystemer fra starten (s. 1, 8) [U]	Perifer [T]
Cloos et al. 2019	Ingen avgjørende støtte for eller mot personvernparadokset; verdien avhenger av opplysningen (s. 1, 10) [U]	Perifer [T]
Bennett 2018	Mangler PDF	–
van Dijk et al. 2016	Mangler PDF	–

Felles spørsmål og antakelser¶

Flere kilder sier at personvern er en grunnleggende rettighet eller menneskerettighet (Vedder & Naudts 2017, s. 211; Cloos et al. 2019, s. 1) [U]. Alegre plasserer personvern blant menneskerettighetene som kan begrenses, i motsetning til tankefriheten (Alegre 2021, s. 4) [U].
Flere hevder at personvern ikke kan reduseres til individets kontroll over egne opplysninger (Solove 2011, s. 47; Fairfield & Engel 2015, s. 456–457; Alegre 2021, s. 6; Vedder & Naudts 2017, s. 218) [U].
Kildene er nesten alle skrevet med utgangspunkt i USA eller EU; ingen handler om Norge [T].
Bare Solove handler hovedsakelig om myndighetenes innsamling av data (Solove 2011, s. 21, 27–28) [U]. Vedder & Naudts og Abiteboul & Stoyanovich nevner offentlige beslutningstakere (Vedder & Naudts 2017, s. 206; Abiteboul & Stoyanovich 2019, s. 3–4) [U].

Uenigheter og spenninger¶

Virker individuelle rettigheter? Sjekket mot kildetekstene:
- Abiteboul & Stoyanovich beskriver GDPRs hovedformål som å gi den registrerte «insight into, and control over» egne personopplysninger (s. 2) [U]. De presenterer retten til sletting og dataportabilitet som tekniske utfordringer å løse (s. 6–7) [U].
- Fairfield & Engel skriver at verktøy ikke bør bygge på individuelle rettigheter til innsyn og sletting, som i stor grad har vist seg virkningsløse (s. 457) [U].
- Vedder & Naudts skriver at det er vanskelig å holde fast ved fysiske personer når algoritmer berører store grupper eller potensielt alle (s. 218) [U].
- Abiteboul & Stoyanovich drøfter ikke om rettighetene virker. Spenningen ligger derfor i hva kildene tar for gitt, ikke i en direkte uenighet [T].
Kollektivt av ulike grunner: Solove begrunner samfunnsverdien med pragmatisme (Dewey) og Post (Solove 2011, s. 49–50) [U]. Fairfield & Engel begrunner den med økonomisk teori om fellesgoder og sosiale dilemmaer (s. 421–423) [U]. De kommer til en lignende konklusjon fra ulike tradisjoner [T].
Hva er personvern en del av? For Alegre er personvern en «inngangsport» til tankefriheten (s. 8) [U]. For Solove er personvern et mangfold av problemer uten én kjerne (s. 24) [U]. For Cloos et al. har personvern en verdi som kan måles i penger (s. 1–3) [U]. Disse forståelsene står ved siden av hverandre uten at kildene diskuterer med hverandre [T].
Personvernparadokset: Fairfield & Engel avviser forklaringen om at forbrukerne lyver om hva de foretrekker, og forklarer gapet med et sosialt dilemma (s. 425) [U]. Cloos et al. tester paradokset eksperimentelt og finner ikke avgjørende støtte for eller mot (s. 10) [U].

Begrepsbruk¶

Personvern / privacy / data protection: kildene skiller sjelden uttrykkelig. Vedder & Naudts skiller mellom personvern (data protection) og bredere ansvarlighet (s. 219) [U].
Fellesgode / public good: Fairfield & Engel bruker begrepet i streng økonomisk betydning (s. 423) [U]. Se klyngen dokumenter-saker for Bear & Mathurs motsatte bruk [T].
Åpenhet / transparency: Abiteboul & Stoyanovich ser åpenhet som en grunnleggende demokratisk verdi, men i spenning med personvern (s. 4) [U]. Vedder & Naudts skriver at åpenhet i seg selv ikke er ansvarlighet (s. 215) [U].
Gruppe: Fairfield & Engel (gruppen som enhet, s. 456) og Vedder & Naudts (tilfeldige grupper, s. 210) bruker ordet på ulik måte [T].
Det er ikke laget egne begrepssider ennå (docs/begreper/).

Forbindelser til andre klynger¶

Styring og overvåking: Solove og Bauman et al. kritiserer begge «balanse»-rammen mellom personvern og sikkerhet (Solove 2011, s. 34–37; Bauman et al. 2014, s. 137) [U]. Ruckensteins informanter brukte nothing-to-hide-argumentet (Ruckenstein & Granroth 2020, s. 18) [U]. Se styring-overvaking.
Demokrati og tillit: Steiger og Hankey et al. knytter personvern til demokrati og behandler det som menneskerett (Steiger 2019, s. 79, 88; Hankey et al. 2018, s. 34, 43) [U]. Se demokrati-tillit.
Stat og politikk: NOU 2022:11 beskriver personvern både som individuell rettighet og som kollektivt samfunnsgode (s. 9–10, 31) [U].

Mulig bruk i oppgaven [T]¶

Klyngen kan gi et kart over ulike forståelser av personvern som primærdokumentene kan leses opp mot: individuell rettighet, samfunnsverdi, fellesgode, inngangsport til andre rettigheter og noe med en pris [T].
Soloves inndeling (aggregation, exclusion, secondary use, distortion) kan brukes som sjekkliste for hvilke problemer dokumentene nevner [T].
Spørsmålet om individuelle rettigheter virker, kan stilles til hvilke rettigheter og verktøy norske dokumenter legger vekt på [T].
Merk at klyngen nesten ikke handler om statens egen databruk; Solove er unntaket [T].

Åpne spørsmål til Rebekka¶

Har du PDF-ene for Bennett 2018 og van Dijk et al. 2016?
Hvilken forståelse av personvern ligger nærmest din egen arbeidsdefinisjon?
Skal klyngen også romme norsk eller nordisk litteratur om personvern, som i dag mangler?
Hører Abiteboul & Stoyanovich og Cloos et al. hjemme i oppgaven, eller er de mest kontraster?