Gå til innhold

Gros et al. 2017 – The Snowden Files Made Public

Kort fortalt

Artikkelen analyserer de åpne høringene om masseovervåking som Europaparlamentets LIBE-komité holdt i 2013–2014 etter Snowden-avsløringene (s. 73) [U]. Med utgangspunkt i Noortje Marres' begrep «materielle offentligheter» hevder forfatterne at høringenes materielle rammer var avgjørende for hvordan Snowden-filene ble gjort offentlige i Europa (s. 73) [U]. Gjennom høringene ble det skapt gyldige bevis, rettslige spørsmål ble identifisert, teknologiske løsninger fremmet og ansvar tatt på seg og avvist (s. 73) [U]. De viser også hvordan enkelte deltakere «skalerte ned» debatten, bort fra de grunnleggende politiske spørsmålene (s. 79, 86) [U].

Problemstilling og hovedpåstand

  • Artikkelen spør hvordan LIBE-høringene gjorde bestemte forståelser av Snowden-filene offentlige, hvilke løsninger som ble lagt frem, og hvordan politisk ansvar ble tatt på seg og avvist (s. 74) [U].
  • Hovedpåstand: høringene var en viktig plattform der Snowden-filene ble formidlet offentlig og, i hvert fall delvis, gjort om til gyldige bevis (s. 74) [U].
  • Diskursiv strid er ikke bare språklig, men skrevet inn i de materielle praksisene der europeiske institusjoner gjør krav på kompetanse og skaper arenaer for debatt (s. 75) [U].
  • Den brede debatten om frihet og demokrati ble raskt innsnevret av en vekt på konkrete, begrensede juridiske og tekniske løsninger (s. 86) [U].

Teoretisk perspektiv

  • Marres' begrep «material publics» og Marres og Lezaun om offentlighetens materialer og innretninger (s. 73, 75–77) [U].
  • Callon, Lascoumes og Barthe om sosiotekniske kontroverser (s. 76) [U].
  • Den «materielle vendingen» i internasjonale studier (s. 75) [U].
  • Diez om diskursive kamper (s. 74–75), Gitelman om Pentagon-papirene som dokumenter (s. 78), Schuppli om bevis (s. 74) [U].
  • Litteratur om unntakstilstand og sikkerhet utenfor loven (Agamben, Schmitt) nevnes, men drøftes ikke fullt ut (s. 81) [U].
  • De plasserer seg i motsetning til en hovedsakelig normativ litteratur om Snowden, blant annet Bauman m.fl. 2014 (s. 75) [U].

Empirisk materiale og kontekst

  • LIBE-komiteens høringer, september 2013 til januar 2014: femten møter, sekstiåtte deltakere, femtien timer med videoopptak av vitnemål, og tilhørende dokumenter og arbeidsnotater (s. 74, 78–79) [U].
  • Europaparlamentets sluttrapport («Moraes-rapporten») (s. 80, 86) [U].
  • Kontekst: forholdet mellom EU og USA, blant annet Safe Harbour, Schrems-dommen (2015), Privacy Shield (2016) og TFTP-avtalen (s. 77, 80–81, 86–87) [U].

Metode

  • Analyse av alle femten høringsmøter fra videoarkivet på nett: transkripsjon, kartlegging av argumenter, deltakere, dokumenter og tausheter, og sammenligning på tvers av møtene (s. 78–79) [U].
  • Forfatterne var ikke til stede under høringene (s. 78) [U].

Sentrale begreper

Begrep Hvordan kilden definerer eller bruker det Side U/T
material publics (Marres) Offentligheter finnes ikke før de materialiseres gjennom et forum eller en teknologi og en sak 75 U
experimental forum LIBE som et forum der Snowden-filenes betydning og gyldighet ble drøftet og bekreftet 76 U
validity Hvordan Snowden-filene ble gjort til gyldige bevis 78–80 U
a-legality Praksiser utenfor loven heller enn ulovlige i streng forstand 81 U
technicality / theatre of proof Der konkrete teknisk-juridiske løsninger ble lagt frem 82 U
responsibility Hvordan kompetanse og ansvar ble tatt på seg, krevd og avvist 84–85 U
descaling Å flytte debatten ned under de politiske spørsmålene, for eksempel til om reportasjene er korrekte 79 U

Hvordan personvern og private data forstås

  • Personvern dukker hovedsakelig opp som en rettighet som står på spill i høringene (s. 73–74) [U].
  • IT-eksperter og sivilsamfunnet avviste motsetningen mellom sikkerhet og personvern, og hevdet at personvern er en forutsetning for sikkerhet (s. 82) [U].
  • Innebygd personvern (privacy by design) og kryptering ble foreslått som tekniske løsninger (s. 82, 86) [U].
  • EUs personvernombud etterlyste en «europeisk personvernkultur»; personvern ble fremstilt som del av europeisk identitet og verdier, i motsetning til USA (s. 85–86) [U].
  • Noen deltakere understreket at debatten var politisk eller juridisk, ikke teknisk (s. 82–83) [U].

Argumenter og funn

  • LIBE måtte arbeide hardt for å bli godtatt som et kompetent forum, fordi tilsyn med etterretning formelt er nasjonalt, ikke EU-kompetanse (s. 77) [U].
  • Journalister spilte en nøkkelrolle i å gjøre filene til offentlige bevis (s. 79) [U].
  • Representanter for blant andre EUROPOL og Facebook bestred at reportasjene var korrekte – en strategi forfatterne kaller «descaling» (s. 79) [U].
  • Noen hevdet at programmene ikke var ulovlige, men «a-legale», utenfor loven; det åpner for en bredere debatt enn ulovlighet (s. 81–82) [U].
  • Sju inviterte, blant dem amerikanske myndigheter og franske, tyske, nederlandske og polske statsråder, nektet å delta (s. 84) [U].
  • Selskapene sa at de bare fulgte lovlige pålegg; EU-byråene sa at de manglet kompetanse (s. 85) [U].
  • Fraværet av nasjonale myndigheter ga Europaparlamentet rom til å fremstå som kompetent og ansvarlig (s. 85–86) [U].

Begrensninger kilden selv nevner

  • Snowden-filene er til en viss grad umulige å kjenne fullt ut, fordi de er sluppet bit for bit og via journalister (s. 76) [U].
  • De har ikke plass til å gå grundig inn i debatten om unntakstilstand (s. 81) [U].
  • De hevder ikke at påtakelsen og avvisningen av ansvar lyktes fullt ut (s. 84) [U].

Hva kilden ikke dekker

  • Norge [T].
  • Bruk av data utenfor sikkerhet og etterretning [T].
  • Innholdet i Snowden-filene i detalj [T].

Mulig relevans for oppgaven

  • En metodisk parallell: forfatterne analyserer hvordan et offisielt forum (parlamentshøringer og dokumentene deres) gjør en sak offentlig og fordeler ansvar. Dette ligger nær det å analysere hvordan offentlige dokumenter iverksetter personvern [T].
  • Begrepet «descaling» kan hjelpe med å se hvordan dokumenter flytter personvernspørsmål fra et politisk til et teknisk nivå [T].
  • Bruken av Marres knytter artikkelen til klyngen om dokumenter og saker [T].
  • Poenget om at personvern ble fremstilt som del av europeisk identitet (s. 85–86), kan sammenlignes med hvordan norske dokumenter fremstiller norske verdier [T].

Forbindelser til andre kilder

  • Bauman et al. 2014 – sitert som del av den normative litteraturen om Snowden, med vekt på overnasjonale «laug» av fagfolk (s. 74–75) [U].
  • Marres 2005, Marres 2007 – artikkelen bygger på Marres, men siterer Marres 2010 og Marres og Lezaun 2011, ikke disse tekstene (s. 88) [U]. Koblingen til issue-begrepet er tematisk [T].
  • Asdal 2015 – tematisk: begge analyserer hvordan offisielle dokumenter og fora former og lukker saker [T].
  • Fairfield & Engel 2015 – tematisk: Snowden og PRISM [T].

Nøkkelsitater

“This article suggests that the LIBE Hearings were an important platform that rendered the contested Snowden files into public evidence of contemporary surveillance practices.” (s. 73)

“Valid evidence was produced, legal issues were identified, technological solutions were fostered, and responsibilities were enacted and denied.” (s. 73)

“Descaling restricts the scope of discussions as they relate to mass surveillance and its implications for democracy, the rule of law, and privacy.” (s. 79)

“an EU cloud will not solve the […] problem, the debate is political or legal, but not technical” (s. 82–83)

“With regard to secret security issues, a lot of the work of politics is in drawing together a public platform in the first place.” (s. 86)

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Er metoden – å analysere et offisielt forum og dokumentene som en plattform – en modell for din egen analyse?
  • Ser du «descaling» i dokumentene dine, der politiske spørsmål om personvern blir gjort om til tekniske eller juridiske detaljer?
  • Hvem tar på seg, og hvem avviser, ansvar for personvern i de norske dokumentene?
  • Fremstiller dokumentene personvern som en del av norsk eller europeisk identitet?