Witzleb, Paterson & Richardson (red.) – Big Data, Political Campaigning and the Law¶
Antologi
PDF-en ser ut til å være hele boken (11 kapitler, register fra s. 236). Dette kortet bygger bare på redaktørenes innledning (kap. 1), som oppsummerer alle kapitlene. Hvilke kapitler Rebekka bruker, er ukjent. Kapittel 5 (Steiger) har eget kort. Kolofonen sier © 2020 (s. iv), mens citekey sier 2019.
Kort fortalt
En flerfaglig antologi om hvordan datadrevne politiske kampanjer fungerer, hvilke utfordringer de gir for personvern og demokrati, og hvordan de bør reguleres (baksidetekst; s. 5) [U]. Utgangspunktet er Cambridge Analytica-skandalen og granskingene som fulgte i Storbritannia og USA (s. 1–3) [U]. Boken har tre deler: behovet for en «civic disposition» (medieteori, politisk filosofi, psykologi), folkerett og europeisk rett, og nasjonal rett i Canada, Australia, USA og Storbritannia (s. 5–13) [U]. Redaktørene konkluderer med at politiske aktørers stort sett uregulerte bruk av personopplysninger ikke lenger er akseptabel (s. 14) [U].
Problemstilling og hovedpåstand¶
- Boken undersøker spørsmål som reises av bruken av personopplysninger i valgprosessen, med perspektiver fra flere fag og land (s. 5) [U].
- Hovedpåstand: strengere regulering av personopplysninger i politikken trengs ikke bare for å verne den enkeltes personvern, men også for å verne det offentlige ordskiftet og demokratisk deltakelse (s. 14) [U].
- Europeiske domstoler og lovgivere er mer oppmerksomme på disse farene enn i Nord-Amerika og Australia (s. 13–14) [U].
Teoretisk perspektiv¶
- Varierer mellom kapitlene. Innledningen bygger på Kants og Habermas' opplysningsteorier om offentligheten og en «enlarged mentality» (s. 13) [U].
- Del I bruker medieteori (Andersons «forestilte fellesskap»), politisk filosofi (Pateman, Locke, Spinoza) og atferdspsykologi (s. 6–8) [U].
- Del II og III er rettslige analyser (s. 8–13) [U].
Empirisk materiale og kontekst¶
- Cambridge Analytica, DCMS-komiteens gransking, ICOs undersøkelse og bot til Facebook, og forliket med FTC i USA (s. 1–3) [U].
- Datainnbrudd hos politiske partier, med tegn på statlige aktører (s. 4–5) [U].
- Boken vokste ut av et rundebordsmøte i Prato i Italia i juni 2018, finansiert av det juridiske fakultetet ved Monash University (s. 5) [U].
Metode¶
- Antologi med kapitler fra ulike fag; for det meste rettslig analyse [T – karakteristikk].
Kapitteloversikt (fra innledningen)¶
| Kap. | Forfattere | Tema | Side i innl. |
|---|---|---|---|
| 2 | Andrejevic & Volcic | Filterbobler svekker «civic disposition» | 6 |
| 3 | Richardson | Nyliberal tingliggjøring av personvern; Locke mot Spinoza | 6–7 |
| 4 | Burkell & Regan | Psykologien bak velgerpreferanser; personvern verner velgernes autonomi | 7–8 |
| 5 | Steiger | Folkerett og demokrati (eget kort) | 8–9 |
| 6 | Fink | EU-rett, EMK og ytringsfrihet mot desinformasjon | 9 |
| 7 | McDonagh | GDPR og behandling for valgformål | 9–10 |
| 8 | Bennett & McDonald | Canada: få regler som verner velgernes personvern mot partiene | 10 |
| 9 | Paterson & Witzleb | Australia: politiske partier unntatt fra personvernloven | 11 |
| 10 | Krotoszynski | USA: første grunnlovstillegg begrenser regulering | 11–12 |
| 11 | Hankey, Naik & Wright | Erfaringene i Storbritannia; GDPR, DPA 2018, PECR | 12–13 |
Sentrale begreper¶
| Begrep | Hvordan kilden definerer eller bruker det | Side | U/T |
|---|---|---|---|
| political micro-targeting | Å kombinere datadrevet velgeranalyse med personlig tilpasset politisk reklame | 4 | U |
| civic disposition | Vilje til å lytte til andres perspektiv og trekke på ulike erfaringer | 5 | U |
| big data | Ikke bare størrelsen og kompleksiteten i datasettene, men KI-verktøy som finner «små mønstre» | 3 | U |
| group privacy | Spørsmålet om det trengs bredere vern når analysene retter seg mot definerte grupper | 4–5 | U |
| influence industry | Over 300 selskaper som bruker personopplysninger og markedsføringsteknikker til politisk overtalelse | 13–14 | U |
Hvordan personvern og private data forstås¶
- Personvern er både en individuell rettighet og en forutsetning for demokrati (s. 14) [U].
- Innledningen spør om det er akseptabelt at personopplysninger som er gitt for andre formål, brukes på nytt for politisk vinning (s. 4) [U].
- Stordata utfordrer det individuelle fokuset i personvernet, fordi målrettingen bygger på gruppeanalyser, og visker ut skillet mellom identifiserbare og ikke-identifiserbare opplysninger; boken går ikke nærmere inn på dette (s. 5) [U].
- Datasikkerhet er en kobling mellom personvern og cybersikkerhet (s. 5) [U].
- Borgerne må kunne stole på at personvernverdiene (ansvarlighet, åpenhet, riktighet, sikkerhet, rettferdighet) også styrer politiske aktører (s. 14) [U].
Argumenter og funn¶
- Politisk mikromålretting reiser spørsmål om manipulasjon og filterbobler som går til kjernen av demokratiske styresett (s. 4) [U].
- Canada, Australia og USA gir svakt vern av velgernes personvern mot politiske partier (s. 10–12) [U].
- Noen europeiske regjeringer forsvarer demokratisk deltakelse mer aktivt i en datadrevet verden (s. 13) [U].
- De private teknologigigantene har et særlig ansvar, men ser ut til å være trege med å svare (s. 13) [U].
Begrensninger kilden selv nevner¶
- Boken kan ikke ta opp alle spørsmålene i ett bind, og drøfter ikke i detalj utfordringene stordata gir for personvernregimer som bygger på identifiserbare personer (s. 5) [U].
Hva kilden ikke dekker¶
- Norge eller Norden (basert på innledningen) [T].
- Statens bruk av personopplysninger utenfor valg og overvåking (basert på innledningen) [T].
Mulig relevans for oppgaven¶
- Boken gir komparative perspektiver på hvordan ulike stater regulerer (eller lar være å regulere) politisk bruk av personopplysninger [T].
- Innledningens spørsmål om gruppepersonvern (s. 4–5) kan være relevant hvis norske dokumenter bare behandler personvern som noe individuelt [T].
- Rebekka bør avgjøre hvilke kapitler som er relevante; kapitteloversikten over kan hjelpe [T].
Forbindelser til andre kilder¶
- Steiger 2019 – kapittel 5 i denne boken (s. vi) [U].
- Hankey et al. 2018 – Hankey og Naik skrev også kapittel 11; innledningens sammendrag av kapittel 11 stemmer med konklusjonene i rapporten fra 2018 («intrinsic to our humanity», et kulturskifte) (s. 12–13) [T].
- Bauman et al. 2014 – tematisk: masseovervåking [T].
Nøkkelsitater¶
“Is there some need for broader group privacy protection, given that much of modern data analytics relies on classification and the analysis of defined groups” (s. 4)
“enhanced regulation of the use of personal data in the political process is needed not only to safeguard individual privacy but also for the protection of public discourse and democratic participation more broadly.” (s. 14)
“it is no longer acceptable that political parties and movements […] can make largely unregulated use of personal information for their respective purposes.” (s. 14)
“Our democracy will suffer if we do not address the new threats to privacy arising from data-driven political discourse.” (s. 14)
Åpne spørsmål til Rebekka¶
- Hvilke kapitler i boken bruker du, i tillegg til Steiger?
- Skal boken siteres som 2019 eller 2020?
- Sier norske dokumenter noe om politiske partiers bruk av personopplysninger, og er det en del av problemstillingen din?
- Er gruppepersonvern et tema i de norske dokumentene?