Gå til innhold

Risiko

Spredt bruk

Ingen av kildene som er lest, definerer risiko. Ordet brukes i svært ulike betydninger. van Dijk et al. 2016, som har risiko i tittelen, mangler PDF og er ikke med.

Definisjoner i kildene

Kilde Definisjon/bruk Side U/T
Fairfield & Engel 2015 Den enkelte ser ikke risikoen hennes egne bidrag gir for andres personvern; domstolene anerkjenner økt risiko for skade, som identitetstyveri 424, 426–427 U
Vedder & Naudts 2017 GDPRs konsekvensvurdering ved høy risiko for rettigheter og friheter; algoritmers virkninger er vanskelige å forutse 212–213, 216 U
Mazzucato 2018 Staten tar risiko som investor og bør få del i gevinsten, ikke bare risikoen 809 U
Asdal et al. 2023 SINTEF-rapporten gjør trusler om til «kriterier for vekst», slik at alvorlig risiko ikke reduserer vekstpotensialet 12–13 U
Solove 2011 Risikoen for å dø av terror er lav sammenlignet med andre dødsårsaker; den er vanskelig å vurdere 42–43 U
Marres 2025 Teknologiutprøving gir samfunnsrisikoer som diskriminering, overvåking og utnytting av arbeid 2, 5 U
EEAS 2025 Responsrammeverket bygger på vurdering av risikoer og sårbarheter; forutseende analyse trengs for å forebygge og håndtere risiko 4, 7 U
Alegre 2021 Risikoprofilering i strafferettspleien, basert på antakelser om hva folk tenker 5–6 U

Hvor bruken spriker

  • Risiko for hvem? For individet og andre brukere (Fairfield & Engel), for rettigheter og friheter (Vedder & Naudts), for staten som investor (Mazzucato), for økonomien (Asdal et al. 2023), for samfunnet (Marres 2025) og for sikkerheten (EEAS, Solove) [U].
  • Risiko som verktøy eller trussel? Hos Vedder & Naudts og i NOU 2022:11 er risikovurdering et reguleringsverktøy (Vedder & Naudts 2017, s. 216; NOU 2022:11, s. 11) [U]. Hos Alegre er risikoprofilering selv et problem (s. 5–6) [U].

Begreper som lett blandes sammen med dette

  • Risiko og skade: Fairfield & Engel skiller mellom konkret skade og økt risiko for skade (s. 426–427) [U]. Solove kritiserer kravet om synlige skader av typen «døde kropper» (s. 29–30) [U].
  • Risiko og trussel: EEAS og FFI-rapporten bruker trusselvurderinger og trusselaktører (EEAS 2025, s. 4; Sivertsen et al. 2026, s. 9–10) [U].
  • Risikovurdering og føre-var: NOU 2022:11 kombinerer grundige risikovurderinger med føre-var-prinsippet ved særlig høy risiko (s. 11) [U].

Hvordan begrepet brukes i primærdokumentene

  • NOU 2022:11:
    • En nasjonal personvernpolitikk må innebære grundige risikovurderinger, også ved utforming av regelverk og tjenester (s. 11) [U].
    • Føre-var-prinsippet skal brukes når teknologi innebærer særlig høy risiko for personvernet (s. 11) [U], og ved profilering til kontrollformål (s. 81, 85) [U].
  • FFI-rapporten:
    • Prosjektet har en egen risikovurdering for behandling av persondata (Sivertsen et al. 2026, s. 20) [U].
    • Rapporten viser til trusselvurderinger fra PST, Etterretningstjenesten, NSM og NESS (s. 9–10) [U].

Åpne spørsmål til Rebekka

  • Er risiko et sentralt begrep for deg, eller bare et ord som går igjen?
  • Har du van Dijk et al. 2016, som trolig handler om risiko i personvernretten?
  • Rammer dokumentene inn personvern som et spørsmål om risiko, om rettigheter eller begge deler?